Portugal: Et økonomisk synkende skip?

Unge nyutdannede portugisere flytter ut av hjemlandet til andre europeiske land i søken etter høyere lønninger og bedre liv. Hvordan påvirker denne trenden den portugisiske økonomien? Er Portugal i ferd med å bli et økonomisk synkende skip?

iEuropa i Porto:

Nå er det et par dager siden jeg landet i Porto, Portugal. Valget falt på Portugal først og fremst fordi jeg tilbragte én uke i Lisboa i april i fjor, noe som vekket min interesse for dette landet som jeg tidligere ikke har forholdt meg noe særlig til, og hørt så overraskende lite om.

En annen grunn som fikk meg til å velge Portugal framfor andre europeiske land, er de relativt lave levekostnadene. Stipend og lån rekker lenger enn i Norge og gjør utvekslingsoppholdet rimeligere å gjennomføre; noe som var naturlig å ta i betraktning i en tid der levekostnadene øker verden over.

Det siste tiåret har Portugal i økende grad tiltrukket seg utlendinger, som meg, som kan jobbe hjemmefra og leve det gode liv på relativt høye utenlandske lønninger eller stipend, mens portugisere selv emigrerer til andre europeiske land i søken etter et bedre liv. Grunnene til å emigrere er selvfølgelig mange og ikke tilstrekkelig undersøkt til å konkludere med her, men jeg lurer på om den vedvarende dystre økonomiske situasjonen både på nasjonalt- og privatøkonomisk nivå vil forsterke denne trenden.

«Det er ingen tvil om at det har blitt dyrere å leve, og lønnsutviklingen holder ikke tritt med prisøkninga.» 

Portugal har lenge vært et av landene i Europa med dårligst kjøpekraft: lønnsnivået er lavt og inflasjon og energikrise har kuttet kjøpekraften ytterligere for mange portugisere. Jeg bor i Nord-Portugal, regionen med kaldest vintre og relativt sett dårligst økonomiske kår. Selv om temperaturen holder seg på 10-15 grader i vintermånedene, rene sommeren sett med norske øyne, er mange hus og leiligheter dårlig isolert. Som i mange deler av Europa ser flere husstander seg nødt til å velge mellom oppvarming og mat, i en periode der begge disse nødvendighetsgodene har steget betraktelig i pris.

I 2022 nådde konsumprisindeksen i Portugal over ti prosent, sitt høyeste nivå på 30 år. Matprisene økte i desember 2022 rundt 20 prosent, og bolig- og husholdningsutgifter som leie, vann, strøm og gass hadde en inflasjonsrate på rundt 18,5 prosent.

Det er ingen tvil om at det har blitt dyrere å leve, og lønnsutviklingen holder ikke tritt med prisøkninga. I tillegg har det regnet en del denne vinteren, og i enkelte områder har bygninger blitt ødelagt av vannet som har fylt gatene. Mange kjenner dessuten fortsatt på etterdønningene av finanskrisa, som kneblet den portugisiske økonomien for over et tiår siden.

Jeg har strøm og elektrisitet inkludert i leia, men har fått oppfordring av utleieren min om å være bevisst på energibruken i vinter. Jeg merker at matvareprisene har steget sammenlignet med da jeg tilbragte en uke i Lisboa i april. Men jeg har Erasmusstipend og et gunstig lån fra Lånekassen. For meg er levekostnadene relativt lave sammenlignet med Norge, og jeg kan tillate meg å være mer slepphendt med bankkortet enn den gjennomsnittlige portugiseren, som ser den allerede lave reallønnen spises opp av inflasjon.

Jeg har snakket med noen av portugiserne som bor i samme studentresidens som meg og det er flere av dem som ikke ser for seg å bli i Portugal etter studiene; én portugiser omtalte hjemlandet sitt som et økonomisk synkende skip. Han ser for seg å flytte til Tyskland eller Sverige, til tross for at han ville foretrukket å bli i hjemlandet som han jo ellers er veldig glad i.

«Brain drain resulterer i lavere skatteinntekter for staten og lavere insentiv til å investere i utdanningssystemet når landet betaler for utdanningen av mennesker som andre land høster fordelene av.»

Denne pessimistiske sinnsstemninga blant unge stemmer overens med Portugals «brain drain», som landet lenge har sett tendenser til: Unge nyutdanna portugisere flytter nordover på kontinentet, der arbeidsmulighetene er flere, lønningene bedre og levestandarden høyere. En studie fra 2007 estimerte at nesten 20 prosent av arbeidere med høyere utdanning i landet emigrerte.

Det er nærliggende å stille spørsmål ved hvordan landet skal takle den enorme sosioøkonomiske utfordringen dersom trenden fortsetter. Hvordan forsørger man en stadig aldrende, og dermed ikke-yrkesaktiv befolkning, når en stor del av den unge ressurssterke befolkningen reiser ut av landet, og de eneste jobbene som står igjen er lavtlønna- og midlertidige stillinger i turistnæringen?

“Brain drain” resulterer i lavere skatteinntekter for staten og lavere insentiv til å investere i utdanningssystemet når landet betaler for utdanningen av mennesker som andre land høster fordelene av.

Skatteordningen har vært fordelaktig for utenlandske arbeidere og de fleste jobber for utenlandske bedrifter. Så “expats”[1] bidrar derfor i liten grad til verken den portugisiske økonomien eller velferden. Jeg kan se for meg at dette kan bidra til å gjøre emigrasjon enda mer attraktivt for portugisere og at man kan komme til å se en økende utvikling som kan bli vanskelig å reversere, med større sosiale forskjeller på bakgrunn av tilgang til og talent for akademisk aspirasjon og en økende andel pensjonister på en ulevelig minstelønn.

At inflasjon spiser opp deler av mitt studielån framstår som et lite problem sammenlignet med nedgangen i levestandard som mange portugisere opplever i et stadig akselererende tempo.

Jeg mistenker at de dystre utsiktene gjør det stadig mer attraktivt for unge å søke en bedre framtid for seg selv i andre land, og at dette kan forklare noen av årsakene bak landets «brain drain»-problem, som igjen bidrar til de økonomiske utfordringene som Portugal står ovenfor.

[1] Expats: defineres ifølge investorpedia.com som et individ som bor og/eller jobber i et land de ikke er statsborger i, ofte midlertidig og for arbeidsrelaterte grunner.

Foto: Lina Andrine Grøtting

Publisert: 8. februar 2023