Nord-Makedonia har hatt kandidatstatus i EU siden i 18 år og har gjennomgått store endringer for å kunne tas opp som medlemsland. Er tiden inne for et nytt EU-medlemskap?
iEuropa i Skopje:
Jeg har en del reiseglade venner som liker å fly til nye og lite besøkte land. Jeg var derimot noe overrasket da jeg nylig ble invitert med til Skopje – en by jeg flaut nok måtte søke opp hvor lå.
Nå har jeg lært at Skopje er hovedstaden i det lille landet Nord-Makedonia, landet vi titt og ofte kan lese om i forbindelse med en ytterlige EU-utvidelse. De har knappe 1,8 millioner innbyggere og er ett av Europas aller fattigste land. Det var et spennende sted jeg kunne lite om, så jeg tenkte «hvorfor ikke?» – og jeg ble med reisevennene mine på en helgetur til «byen med alle statuene», nemlig Skopje.
Etter forhandlingsrunder sommeren 2022 kom overskriftene i avisene om at Nord-Makedonia har kommet noe videre fra grunnleggende «EU-kandidattittel». NRK skrev kort om hvordan Nord-Makedonia nå sees å være et skritt nærmere sitt EU-medlemskap – et medlemskap de søkte om allerede i 2004. En mulig utvidelse av «EU-familien», sa Nord-Makedonias statsminister Dimitar Kovačevski. Uttalelsen var antakelig en enorm lettelse for Nord-Makedonias ledelse etter årelange navnestrider med Hellas og krangler om historiske rettigheter med Bulgaria.
Landet, som på folkemunne ofte bare kalles for Makedonia, skiftet offisielt navn til Nord-Makedonia i 2018.
Nord-Makedonia har med andre ord møtt på en hel del mostand i sine EU-forhandlinger. Tidligere pågående tvister med Bulgaria ble i sommer derimot sagt løst, og et overhengende EU-veto som satt midlertidig stopper for medlemsskapsforhandlinger ble fjernet.
Landet, som på folkemunne ofte bare kalles for Makedonia, skiftet offisielt navn til Nord-Makedonia i 2018. Hellas fant det omstridt og uriktig at et land kunne hete det samme som en av deres egne provinser. Striden ble etter lenge lagt på hyllen og Makedonia skiftet navn.
Likevel fikk vi streng beskjed før vi reiste ned at lokale enda kun sier «Makedonia» og at vi ikke måtte prøve oss på noe annet. Denne teorien fikk vi aldri testet ut i frykt for å bryte med lokal kutyme. Trolig stemmer det, for Nord-Makedonia virket utvilsomt veldig patriotiske med pussig mye innspill av albanske flagg og albanske suvenirer.
I Skopje er det statuer overalt (virkelig overalt) i forsøk på å, ifølge noen nettsøk, tiltrekke seg turister og utfolde en form for nasjonal stolthet. Hovedstaden virker dog som en nedslitt prestisjeby som bærer preg av en svak økonomi.
Jeg fikk et inntrykk av at byen ønsker å symbolisere hva den en gang kanskje var – Aleksander den Store-statuer, massive kasinoer og marmorfontener.
Likevel er det mye graffiti, halvferdige bygg og hullete asfalt. Utvilsomt et fascinerende og slitent sted, men som stolt bærer sitt eget rødgule solflagg i håp om et EU-medlemskap.
Med Ukraina og Moldova som nye EU-kandidater har mange undret om hvorvidt dette kan påvirke medlemskap for Balkanlandene. Jeg tror derimot den veldig lange EU-kampen til Nord-Makedonia kan vise akkurat hvor innviklet det er å bli EU-medlem. Det er tross alt snart 20 år siden de leverte sin medlemskapssøknad. Ukraina fikk trolig en historisk rask saksbehandling, men historien viser at veien til fullverdig medlemskap enda kan være lang.
Jeg vil ikke spå hvordan Ukrainakrigen vil påvirke en EU-utvidelse som inkluderer Balkanlandene, men som stor EU-tilhenger håper jeg å se at statuetunge Nord-Makedonia snart får tre inn i EU-familien.
Med nabolandstvister løst og EU-utvidelse virkelig på bordet i lys av krig på kontinentet, er det kanskje rom for noe forsiktig optimisme.
Foto: Eira Cornelia Harvik-Wright
Publisert: 21. februar 2023
