I november har det ligget en 17. mai-lignende forventning i luften. Det planlegges antrekk og kostymer, og det handles inn til vorspiel og fest. Det er endelig klart for Tysklands femte sesong: karneval.
iEuropa i Køln:
Den 11.11 klokken 11.11 åpner offisielt karnevalsesongen i Køln. Det er gatefest, fulle lokaler og fulle folk. Alle har på seg kostymer, og det ser ut som en misforstått forlenging av Halloween midt på lyse dagen. Ingen gater er tomme, det er farger overalt, og jeg har sett folk både gråte og spy før klokken 11. Det er kjempegøy. Hvor mange anledninger i året har egentlig tyskerne laget for fyll og fest? Det har jo akkurat vært Oktoberfest? Tro det eller ei, men fyllesyke den 12. november har kølnere hatt i nesten 200 år.
Feiringen stammer nesten helt tilbake til byens grunnleggelse i år 38 før vår tidsregning. Allerede i middelalderen feiret innbyggerne en form for karneval eller maskerade, som på tross av forbud og regler fra byen og kirken, ble feiret heftig år etter år. Tidlig handlet feiringen om å vise takknemlighet til gudene og skremme vekk vinterens onde demoner. Senere ble feiringen adaptert av kristne og tatt i bruk som en siste feiring før fastetiden – carne vale betyr farvel til kjøtt.
På tross av ulike regimer og styresmakter gjennom tidene har karnevalsfeiringen fått bestå. En offisiell festivalkomité ble grunnlagt i 1823, og siden den gang har feiringen blitt mer og mer detaljert og prioritert. To karnevalklubber formet seg: én mer familieorientert med fokus på sosiale aktiviteter og sammenkomster gjennom feiringen, den andre påtok seg en rolle som ‘karikaturer av militæret’ og hadde blant annet uniformer. Ut ifra denne karikaturen orienterte klubben om flere andre tradisjoner som sprang ut fra denne, og dermed ble enda flere faste roller etablert.
Hvert år utpekes det blant annet en karnevalprins, og det gis medalje til noen spesielt fortjenende karnevaldeltakere for gode kostymer eller øvrige gode bidrag, også som en parodi av militæret. I tillegg til å gjøre narr av parader og medaljer, er det her «Stippeföttchen-Tanz» oppstod, en nå verdenskjent danseform. Opptreden av denne dansen fremføres fortsatt hvert år under karnevalet. I dag er det over 160 karnevalklubber som alle feirer sine tradisjoner av festen.
11. november er altså åpningen av karnevalsesongen. Denne dagen har ikke så dype røtter til feiringen som til avslutningen, som kommer i februar. I de kommende månedene vil man ikke merke så mye til den femte sesongen. Jeg er blitt fortalt av lokale her i Køln at de mest «hardbarka» karnevalgåerne feirer hver helg fra november til februar, innad i sine klubber eller i dedikerte karnevalbarer. Den neste store folkefesten kommer når sesongen skal lukkes og varer i nesten en uke. I februar er det på nytt kostymer, fulle gater og fulle folk, men også de overnevnte paradene, dans, medaljeutdeling og flere aktiviteter tilrettelagt for barnefamilier. Det er her de eldste tradisjonene kommer frem og det avsløres blant annet hvem som er denne sesongens karnevalprins.
Naturligvis har pandemien satt en stopper for store deler av feiringene de siste to årene. I 2020 rakk feiringen akkurat å finne sted før utbruddene, men 11. november og den påfølgende februar 2021 var totalt avlyst. 11. november 2021 var det krav om fullvaksineringsbevis og flere barer hadde en lavere makskapasitet enn vanlig, i tillegg til krav om negativ covid-19-test fra dagen før. Den påfølgende februar 2022 hadde samme restriksjoner, og parader og danser var avlyst for å forhindre overdrevne folkesamlinger.
Nå i 2022 var 11. november mer eller mindre tilbake til normalt, det var ingen som sjekket vaksinepass på vei inn til de tykkeste gatefestområdene, og det var stappfullt på alle barer, med en anslått (av meg) gjennomsnitts ventetid på 2-4 timer dersom man ikke hadde billetter til innendørsarrangement. For meg og mine venner startet det med en fuktig frokost sammen, før det var ut i gatene og vise seg frem i kostymene sine. Vi stilte oss i den korteste køen vi kunne finne, og ventet i 1,5 time for å komme inn på en liten overfylt bar der folk danset på bordene. Det ble veivet med både plastikksverd og tennisrackerter fra folk i diverse kostymer – ganske spennende å være på dansegulvet der altså. Og vi drakk så klart også byens stolthet: Kölsch. Dagens neste eventyr var å finne et sted med god mat og lite ventetid. Deretter ble det ufrivillig gatevandring, før de som kapitulerte og de som ville videre splittet seg og dro hver sin vei. Ettersom dette er en gatefest, var alle trikker innstilt hele dagen. Naturligvis er da alle taxier tatt, og vi hadde i snitt 20 000 skritt under beltet før dagen var omme.
Kort oppsummert er åpningen av karneval en super fest der alle byens innbyggere og tilreisende er invitert, og alle uteområder er legitime festlokaler. Dette var bare en smakebit på den egentlige feiringen i februar, som altså er 6 dager lang. Jeg kan bare si en ting, jeg er sliten, men fy søren som jeg gleder meg!
Foto: Ida Henjesand
Publisert: 24. november 2022
