Denne måneden var den belarusiske menneskerettighetsforkjemperen Ales Bialiatski blant fredsprisvinnerne. Selv ble han fengslet i fjor, og sitter inne for andre gang. Få vet at Litauen spilte en sentral rolle da han havnet i fengsel forrige gang.
iEuropa i Litauen:
Bialiatski har vært en prominent menneskerettighetsforkjemper i mange tiår. Allerede tidlig i 1980-årene engasjerte han seg i bevegelser for løsrivelse fra Sovjetunionen for å opprette et selvstendig demokratisk Belarus. Etter å ha tatt en doktorgrad i 1989, sørget han som museumsdirektør i Minsk for at museet ble en sentral del av belarusernes kamp for et fritt og demokratisk land. Blant annet bygget avisa Svaboda (som betyr frihet), den første avisa i Belarus som kjempet for demokrati. Da bystyret i Minsk i 1991 godkjente bruk av nasjonale symboler etter oppløsningen av Sovjetunionen, var det Bialiatski som tok med det hvite og røde flagget inn i salen, flagget som etterpå har blitt brukt som et symbol mot presidenten og diktatoren Aleksandr Lukasjenko, senest i demonstrasjonene i kjølvannet av presidentvalget i 2020.
I 1996 grunnla Bialiatski menneskerettighetssenteret Viasna, og mange av problemene hans de påfølgende tiårene skulle være tett knyttet til dette senteret, særlig etter at Lukasjenko overtok presidentembetet i 1994 og startet sin ferd mot å bygge det som i dag er Europas mest autoritære stat. I 2003 bestemte belarusisk høyesterett at Viasna ikke lenger skulle ha tillatelse til å drive med sitt arbeid. I årene siden, har Viasna i hovedsak operert fra sitt menneskerettighetshus i Vilnius i Litauen, der de forsøker etter beste evne å hjelpe politiske fanger og andre ofre for politisk undertrykkelse i Belarus.
Bialiatski fortsatte å provosere belarusiske myndigheter med sitt menneskerettighetsarbeid. 4. august 2011 ble han arrestert og siktet for skatteunndragelse, etter at Litauen og Polen hadde spilt en sentral rolle i arrestasjonen. Under en avtale som var ment å utveksle informasjon mellom land for å fakke kriminelle, etterspurte belarusiske myndigheter en mengde informasjon om rundt 400 belarusere, inkludert dem mange menneskerettighetsforkjempere. Uten å vite hvem Ales Bialiatski var, utleverte justisdepartementet informasjon om hans bankkonti i Litauen, som menneskerettighetsforkjemperen hadde på vegne av Viasna menneskerettighetssenter, siden de ikke lenger hadde lov til å operere i hjemlandet. Flere av bankkontoene til belaruserne befant seg for øvrig i DnB NORD, som er heleid av det norske selskapet DNB, der den norske stat er største aksjonær.
Daværende president Dalia Grybauskaitė beordret justisminister Remigijus Šimašius, som i dag er ordfører i Litauens hovedstad Vilnius, om å rydde opp i det som hadde skjedd, noe som førte til flere avskjedigelser og unnskyldninger fra litauiske myndigheter. «En ubehagelig situasjon» var ordene Šimašius brukte etter at skandalen ble kjent. Det kan man vel trygt si er en kraftig underdrivelse.
Bialiatski fikk en dom på 4,5 år, men slapp ut noe tidligere i 2014. Både han og kona har fortalt om utrolig kummerlige forhold under sin tid i fengsel. De forteller om hvordan Bialiatski gikk lenger enn et år uten å få en eneste fersk frukt eller grønnsak. «De gir deg kun mat nok til å sørge for at du ikke dør», uttalte kona til Amnesty International. Selv om han delte celle med inntil 16 andre fanger, hadde de ikke lov til å snakke med hverandre. Da han skulle søke om prøveløslatelse, fikk han ikke lov samtidig som flere av privilegiene hans fjernet, blant annet fordi han etter sigende hadde på seg feil sko.
Den gang uttalte belaruseren at han ikke bar nag mot litauiske myndigheter, og sa at det ikke er deres feil at Belarus går etter menneskerettighetsforkjempere. I 2021 ble Bialiatski nok en gang fengslet, nok en gang for det myndighetene kaller skatteunndragelse. Så gjenstår det bare å se om en nobelpris kan være tyngden som trengs for å få belaruseren ut av fengsel nok en gang.
Foto: Knut Øye Brandsås
Publisert: 4. november 2022
