Jeg går av metroen, på vei til lesesalen i min egen studentverden. Har jeg med de rette bøkene? Kjøpte jeg nok kattemat for den kommende uken? Husket jeg å skru av den skumle søreuropeiske gassovnen etter frokost? Stopp. Side om side med den ordinære reklamen fanger en illustrasjon blikket mitt. EU-flagget troner over en kvinne i en vindmøllepark. Jeg staver meg til en oversettelse av den portugisiske kampanjeteksten «demokrati, mangfold og beskyttelse av miljøet. Europa er deg.».
iEuropa i Lisboa:
Mens Europa skriker etter en løsning på energikrisen og media varsler skyhøye strømpriser og kalde vintre, klarer Portugal seg godt. Svaret? Fornybar energi. Energikrisen i Europa skyldes flere faktorer. For oss forbrukere føles gassmangelen mest på kroppen, siden gass brukes til å varme opp hus og koke mat. Europa har vært avhengig av russisk olje og gass lenge.
Ved starten av krigen foreslo den Europeiske Union REPowerEU-planen, for å gjøre EU mindre avhengig av russiske energikilder, som kunne brukes som politisk våpen. Likevel kom konsekvensene. Den russiske gassflyten til Europa stoppet som følge av sanksjoner mot landet som invaderer Ukraina. EU står i økonomisk knipe grunnet mangelen på gass. Naturgass er nå fire ganger dyrere enn forrige vinter, og inflasjonen er rekordhøy. Før krigen kom nesten halvparten av gassimport til EU fra Russland – nå er den på under ni prosent. Men til sørvestlige Europa kommer den ikke. For Portugal har de siste årene importert opptil kun fem prosent av sitt energiforbruk fra russisk gass. Her er fokuset fornybart.
Allerede i 2002 startet den portugisiske reisen mot fornybarsamfunnet. Den gang var fienden kull. Fokuset var på å bytte ut energikilden med naturgass, som ble sett som grønnere, og gassen ble importert mest fra afrikanske land. Regjeringen surfet videre på den grønne bølgen de neste fem årene; vekk fra satsing på gass til satsing på fornybart. I 2013 var 25 prosent av portugisisk energi fornybar. I 2021 var prosenten oppe i 59. Allerede har landet en av de høyeste andelene bruk av grønn energi i hele Europa. Likevel uttalte Portugal for et halvt år siden at de ønsker å satse større på fornybar energi enn noen gang. Energiproduksjonen skal nå være på 80 prosent fornybart innen 2026 – fire år tidligere enn planlagt. Landet skal være helt fossilfritt innen 2030. I 2021 la de ned sitt siste kullfyrte kraftverk, og er nå helt kullfrie. Det lille landet satser stort på vind- og solenergi, i tillegg til en høy andel vannkraft og store muligheter for grønt hydrogen.
Den store andelen fornybar energi i Portugal, i tillegg til i Spania som har lignende tall, har skapt en god avtale for prisen på den andelen gass som fortsatt brukes. Etter modellen for pris på energi i EU utviklet på 90-tallet er det prisen på energikilden som er dyrest som etablerer prisen for alle typer energikilder. Siden naturgass er dyrest om dagen går prisene på andre energikilder også opp når denne går opp. EU-kommisjonen ga i mars den iberiske halvøy et års fritak fra denne prisingen grunnet stor andel fornybar energi, og liten avhengighet av russisk gass. De har derfor tak på gassprisen for el-produksjon, noe mange andre EU-land nå misunner dem ved stigende prislapper på gass. Dette er enda en grunn til at Portugal ikke har følt energikrisen like stort som resten av Europa.
Resten av EU har mye å lære av Portugal. Landet bruker en høy andel fornybar energi, og har ambisiøse og klare mål om hvordan nasjonen med de gode surfemulighetene skal ri på den grønne bølgen videre. Petroleum er ikke lenger den sikreste energikilden på kontinentet, og geopolitisk energikamp gjør gass til et russisk stridsvåpen. Å satse fornybart er ikke lenger kun et smart valg, men nå også et økonomisk valg når inflasjonen av gassmangelen føles i Europa. Portugal velger fornybart, og klarer seg dermed godt under energikrisen som har truffet resten av kontinentet.
Kjære Europa: på tide å se mot solceller, vindmøller og vannkraft? Det vil bringe både økonomisk og politisk sikkerhet. Fornybar energi bringer frihet, fred og energiuavhengighet.
Foto: Hanna Lein-Mathisen
Publisert: 02. november 2022
