ForbrukerHva skjer i Europa?Kultur og reise

Et angrep på sylteagurken

Et angrep på sylteagurken

Det er ufattelig mye å sette pris på med Øst-Europa. Billig å bo, billig mat og øl, makeløs arkitektur, rik historie, vakker natur og hyggelige folk. Det strekker seg fra Estland i nord til Nord-Makedonia i sør, fra Tsjekkia i vest til Svartehavet i øst. Det er med andre ord noe å føle og oppleve for enhver. Man skulle altså tro at man slipper unna ting man ikke liker, men det gjør du absolutt ikke; sylteagurken er over alt.

iEuropa i Øst-Europa:

Mine første opplevelser med sylteagurk var hjemme da jeg var liten. Det skulle liksom tilføre noe til den deilige laksen som lå på tallerkenen sammen med potetene (…og ikke få meg til å begynne om kokte poteter). Der lå de, oppskårede sylteagurker som veltet seg i skåla av eddik, noe som kunne minne om hvordan nordmenn ligger og skvulper i vannkanten på badeferie på Granca. På samme måte som jeg ville gjort med nordmennene, nærmet jeg meg aldri sylteagurkene.

Jeg har de siste årene bodd i flere øst-europeiske land: Latvia, Tsjekkia og Litauen, og det kan virke som at det for enkelte er viktigere å ha eddik i huset enn vann. Mottoet må være noe sånt som at «alt som kan syltes, bør og skal syltes». Det kan være smakfullt enkelte ganger. Rødløk, rødbeter og blomkål kan syltes, i tillegg til min favoritt, syltet tøy (beklager). Sylteagurk derimot, er i totalt motsatt ende av skalaen.

Hva kan man bruke sylteagurker til? Absolutt alt, ifølge slaverne. Du finner det på pizza, i smørbrød, på skiva, i salaten; kun kreativiteten setter grensene. For sylteagurk har tilsynelatende en så utrolig god og fleksibel smak at man kan putte den i akkurat det man skulle ønske. Derfor er det unødvendig for meg å nevne at man selvsagt kan spise det som lørdagsgodt og generell snacks, noe omtrent alle gjør.

Det er dog ikke bare selve sylteagurken som kan brukes. Eddiken som har stått lagret i flere uker eller måneder må naturligvis også brukes. Hva er det å gjøre med den? Jo, du kan bruke den til å sylte noe annet eller bruke det som dressing, for eksempel. Her kan det være passende å påpeke flere faresignal. Ifølge kjerringråd på den alltid så troverdige kilden internett, kan den samme eddiken brukes til tøymykner, vinduspuss, rensing av toalett og avløp, fjerning av lukt på tøy, kalkrester og bananfluer, bare for å nevne noen av bruksområdene. Det burde altså lyse noen varsellamper.

Et hav av sylteagurkvarianter å finne. Foto: Knut Øye Brandsås

Stopper det øst-europeerne? Du har vel allerede gjettet at det selvsagt ikke gjør det. På en dag som var såkalt derpå i Kroatia i fjor, foreslo min ukrainske venn Seriozja at jeg kunne drikke saften fra et glass med sylteagurk for å lindre ettervirkningene av noen glass for mange kvelden før, for det hadde tydeligvis hjulpet ham utallige ganger tidligere. Har du hørt noe så spinnvilt? Som om jeg ikke var kvalm nok fra før. Jeg takket uhøflig nei.

Man kan si mye om norsk husmannskost, men jeg priser meg iallfall lykkelig for at sylteagurk ikke er en sentral del av den. Selv om Øst-Europa ikke er mest kjent for sitt kjøkken, så har de mange nydelige retter du kan velge, slik at det ikke vil være noe problem å styre unna sylteagurken. Piroger, potetpannekaker og cepelinai kan alle være nydelige retter. Allikevel, det er av høflighetsgrunner vanskelig å takke nei når slaverne opprømt tilbyr sylteagurk på glass, som om det var sorte trøfler de hadde funnet i hagen.

Jeg elsker Øst-Europa, og jeg ønsker øst-europeerne alt godt, men sylteagurken, den ønsker jeg alt vondt.

 

 

 

Foto: Knut Øye Brandsås

Publisert: 29. november 2022

Share this post

About the author

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *