Arven etter Sovjetunionen er et kontroversielt og sårbart tema i de fleste øst-europeiske land, særlig hva angår monumenter og militære etterlatenskaper. De fleste steder i Øst-Europa kan man finne vanlige museer, men i Baltikum velger de å være ganske kreative når historien skal fortelles.
iEuropa i Vilnius:
25 kilometer utenfor Litauens hovedstad Vilnius, ligger en gammel nedlagt bunker fra sovjettiden. En bunker i seg selv er ikke akkurat spektakulært, tenker du kanskje, men hvordan historien formidles her er svært uvanlig. Bunkeren er drevet av skuespillere, som lar deg oppleve en dag i det totalitære Sovjetunionen. Her er det ingen kjære mor. Når man ankommer stedet, blir man møtt av morske vakter med glefsende bikkjer, og etter at alle eiendeler er trygt lagt bort, er det bare å hoppe i sovjetdrakten og få en smak av hvordan det var å bo i den gamle kommuniststaten.
Programmet heter «1984, Survival Drama», og det er nok ikke mange i dagens overdådige moderne samfunn som hadde klart seg lenge i slike omgivelser. I bunkeren får man se TV-serier fra Sovjetunionen og besøke datidens butikker, men man blir også tvunget til å lære seg nasjonalsangen, bli vant til å ha på seg gassmaske, få en heftig utspørring av KGB-agenter og bli offer for en saftig medisinsk undersøkelse. Smerte- og historieelskere vil ha mye å glede seg til i denne bunkeren.
En god del kilometer mot nordøst, helt på grensen til Hviterussland og Latvia, ligger det nå nedlagte kjernekraftverket Ignalina. Da Litauen ble EU-medlem under den store utvidelsen mot øst i 2004, ble det bestemt at kraftverket skulle legges ned, i hovedsak fordi det var av samme type som kjernekraftverket i Tsjernobyl. Men nettopp dette faktum har nå gitt nytt liv til området. Ignalina ble brukt som innspillingssted for TV-serien med samme navn som stedet for Europas største atomkatastrofe, en serie som ble en megasuksess, noe som har ført til stor tilstrømming av turister, særlig fra de baltiske landene.
Dersom man krysser grensen til Latvia, kan man helt vest i landet finne den gamle sovjetiske militærbasen Karosta, som i dag er en bydel i havnebyen Liepaja. Her får du også en smak av hvordan det var å leve under sovjetisk regime. De ansatte er strenge og går rundt med sovjetuniformer, og besøkende blir tidvis behandlet som fangene ble behandlet for mange tiår siden. For den hardbarkede, er det til og med mulig å betale for å tilbringe en natt alene på en celle for 15 euro, om man virkelig skulle ønske seg en mest mulig autentisk opplevelse, som så mange reisende er opptatt av i dag.
Også i Estland er det tydelige spor etter sovjettiden. Paldiski er en havneby nordvest i landet, dominert av brutalistisk sovjetisk arkitektur. Det var en svært viktig by for atomkraft og atombomber både på land og til vanns i det gamle Sovjetunionen; så viktig at et større område rundt byen var totalt stengt for folk flest.
Kommunistene brukte de omkringliggende øyene til testing av atomvåpen, og opptil flere ganger skal de med uhell ha sluppet bomber i nærheten av atomkraftverkene i byen, bomber som heldigvis ikke ble utløst. Byen ble ikke åpnet for allmennheten før i 1994, da piggtråden rundt byen ble fjernet og det siste russiske krigsskipet forlot havnen.
I Baltikum er det altså en rik og kontroversiell historie fra flere tiår under sovjetisk okkupasjon, men de tre landene tar i økende grad eierskap til det som har skjedd, og sørger for å formidle historien på en kreativ og engasjerende måte. Hvis du vil ha en smakebit av livet som borger eller fange i Sovjetunionen, bør din neste reise legges hit.
Foto: Knut Øye Brandsås
Publisert: 6. oktober 2022
