Likestillingen i Tyskland har kommet en lang vei siden «kinder, küche, kirche»-ordtaket. Likevel ser man tydelige tegn på forskjellsbehandling mellom kvinner og menn i dagens Tyskland, deriblant i arbeidslivet, politikken og hjemmet. Hva er utfordringene tyske kvinner møter i løpet av livets mange faser, og hvor går veien videre?
iEuropa i Köln:
“Kinder, küche, kirche” oversatt «barn, kjøkken, kirke» ble formulert av det tyske keiserdømmet på slutten av 1800-tallet for å beskrive kvinnens plass i samfunnet. Begrepet ble tatt opp igjen under Nazi-Tyskland på 30-tallet som en motpol til den moderne kvinnerollen som hadde oppstått under Weimarrepublikken. Til tross for at krigen hadde ført til et kvinneoverskudd var etterkrigspolitikken preget av kristendemokratene CDU og SDP som hadde sin velgerbase i mannlige arbeiderorganisasjoner. 42 år etter krigens slutt, i 1987, utgjorde kvinner fortsatt kun 10 prosent av de folkevalgte i Bundestag. Dette til tross for at kvinner hadde vært majoriteten av velgermassen siden etter 2. verdenskrig. Nå, i 2022, står kvinnelige representanter for 32 prosent av de folkevalgte, fortsatt et godt stykke unna kjønnsfordelinga i resten av samfunnet.
En så liten representativ fordeling står i kontrast til at landet ble ledet av “landsmoderen” Angela Merkel fra 2005-2021, at det er flere kvinner enn menn med høyere utdanning, og at de står for majoriteten av velgermassen. Hva er grunnen til at det er så få kvinnelige folkevalgte i det politiske systemet i Tyskland? Og hvorfor er det egentlig viktig med deskriptiv representasjon? Hvis det rett og slett ikke finnes flere kvalifiserte kvinner, skal kvinner presses inn foran en mer kvalifisert mann kun på grunn av kjønnet deres?
Det europeiske institutt for kjønnslikestilling (EIGE) har gitt Tyskland 68,9 poeng av 100 der 100 er total likestilling mellom kjønnene. Dette gjør at de er på 10. plass i EU, bak blant annet Frankrike, Spania, Belgia og Luxembourg. De er et land som sliter med kjønnsbaserte forskjeller, og disse kan i verste fall kan være dødelig. Hver 2,5 dag blir en kvinne drept av en kjæreste eller en eks-partner. Tyskland ligger over Europa-gjennomsnittet når det gjelder vold mot kvinner, og EIGE estimerer at 35 prosent av den kvinnelige befolkningen i Tyskland har opplevd/kommer til å oppleve vold i hjemmet minst en gang i løpet av livet. EU-gjennomsnittet er 32 prosent.
Det estimeres at dette koster Tyskland 17 milliarder euro hvert år i tapte arbeidsinntekter og sykehusregninger. Krisesentrene i landet er ofte stappfulle, og det er ikke nok plasser til alle de som behøver slik hjelp. Kun 8,4 prosent av alle rapporterte tilfeller av seksuell vold endte i domfellelse i 2012. Dette til tross for at lovverket er oppdatert til å passe Europarådskonvensjonen, som ble skapt for å forebygge vold og voldtekt mot kvinner. Abort er tillatt før uke 12 under strenge og gitte forutsetninger. På tross av dette fikk leger først i 2017 lov til å skrive på nettsidene sine at de utfører aborter, men ikke hvor langt inn i svangerskapet eller hvordan. Disse legene er også vanskelig å finne, og det å få avtale med en rådgiver er nærmest umulig i noen av føderalstatene. Kun én av ti gynekologer i Tyskland utfører aborter.
Da det i starten av det moderne demokratiet handlet om å velge de mest kvalifiserte, ser man nå at det er blitt viktigere at de folkevalgte skal speile folket. Dette økte spesielt med den andre feministbølgen som starta i 1963, og Borgerrettighetsbevegelsen som starta i 1955 i USA. Statsviteren Hanna Pitkin skriver i sitt verk “Concept of representation” (1972) at korrekt representasjon av folket blir en måte å forsvare at et fåtall regjerer på vegne av de mange. Grovt oversatt fra engelsk skriver hun at «Hva enn den lovgivende forsamling da gjør, blir hva hele nasjonen ville gjort i dens sted, så ingen har rett eller grunn til å klage.». For eksempel, hvordan kan en nesten utelukkende mannlig forsamling kunne føre kvinnesaker når de aldri har levd én dag i en kvinnes kropp? Hvordan skal lovforslag angående fødsel, abort, seksuell trakassering og voldtekt (som skjer mot menn også, men hovedsakelig mot kvinner) og vold mot kvinner komme opp? Og hvis de gjør det, er denne lovgivende forsamlingen en legitim forsamling til å kunne ratifisere disse lovgivningene om det ikke er kvinner, eller nok kvinner med? Det er bevist at en større andel kvinner i lovgivende forsamling fører til flere ratifiserte kjønnssensitive lovforslag.
En undersøkelse av «Report München» fant at 87 prosent av kvinnelige politikere som ble intervjuet møtte på hat og truende meldinger daglig, der 57 prosent av disse var sexistiske. Dette kan være noe av grunnen til at det er så få kvinner i politikken, men også samfunnet generelt spiller en rolle. Så hva er egentlig grunnen til at kvinner ikke kommer seg inn i politikken i Tyskland? EIGE skriver at kun 29 prosent av menn lager mat og gjør husarbeid hver dag, mens andelen kvinner er 72 prosent. Mødre med små barn som ønsker å jobbe fulltid kommer til å slite med å finne fulltidsbarnehager, spesielt for barn under tre år. Det henger også igjen en stor skepsis overfor kvinner som velger å jobbe etter å ha fått barn.
Forskjellen mellom gamle Vest- og Øst-Tyskland er også stor, der kun 9 prosent av kvinner med barn under tre år jobber fulltid i Vest-Tyskland, mens prosentandelen er 23 i Øst-Tyskland. Det finnes også et begrep som beskriver kvinner som sender barna sine i barnehage; “Rabenmutter” som oversatt betyr “ond mor”. Skattesystemet har også blitt kritisert for å være rigget mot kvinner – systemet kalles “spousal splitting”. Gifte par kan plasseres inn i ulike skatteklasser der en kan velge å betale mye mer av inntekten sin i skatt mot at man får beholde mer av lønna til den som tjener mest. Dette gjør at kvinner heller blir hjemme enn å måtte bruke det lille de kunne ha tjent på barnehage eller barnepike. Dette går også ut over pensjonen deres. En studie av Bertelsmann Foundation fant at det å få barn koster kvinner to tredeler av pengene de kunne ha tjent i løpet av livet.
At dette spiller inn når kvinner velger karriere, ser man tydelig på tallene. Forhåpentligvis vil de ta tak i problemet nå som en yngre, og enda bedre utdannet kvinnegenerasjon går inn i arbeidslivet.
Foto: Kaspars Grinvalds, via Canva
Publisert: 3. oktober 2022
