Hva skjer i Europa?Politikk

Her blir statsministeren gjenvalgt, til tross for inflasjon og krig i nabolandet

Her blir statsministeren gjenvalgt, til tross for inflasjon og krig i nabolandet

I Latvia kommer sannsynligvis sittende statsminister, Krišjānis Kariņš, til å ta fatt på en ny periode som statsminister etter at partiet hans «Ny Enhet» vant det nylig avholdte parlamentsvalget. Han blir belønnet for god håndtering av store kriser som koronapandemien, Russlands invasjon av Ukraina og den pågående økonomiske krisen.

iEuropa i Latvia:

Krišjānis Kariņš er latvisk-amerikansk, født av latviske foreldre som flyktet til USA da Latvia var under Sovjetisk styre. Han tok en doktorgrad i lingvistikk ved University of Pennsylvania, før han i 1997 flyttet til Latvia og startet et frossenmat-selskap. I 2002 var han med på å grunnlegge partiet «Ny Æra», som i 2011 slo seg sammen med andre partier under navnet «Enhetspartiet», som igjen endret navn til «Ny Enhet» foran parlamentsvalget i 2018. Det var før nettopp dette valget at Kariņš ble valgt til partiets statsministerkandidat. Og her starter det interessante ved Kariņš’ periode som statsminister.

Etter valget fikk Ny Enhet en oppslutning på 6,7 prosent, og reddet seg så vidt over sperregrensa på 5 prosent, etter å ha ligget og vaket rundt grensa i mange måneder. Partiet kom altså inn med kun åtte av hundre representanter, som det minste partiet i det latviske parlamentet. Kariņš ble en kompromisskandidat til statsministerposisjonen etter at to andre partiledere uten hell hadde forsøkt å stable sine regjeringer på beina. Han klarte til slutt å få på plass en fempartiregjering som har holdt helt fram til valget tidlig i oktober. Kariņš er da den første latviske statsminister til å sitte en hel periode, og nå tyder alt på at han, på grunn av solid styring, får nok en periode. Med 19,2 prosent oppslutning ble Ny Enhet det største partiet foran «Unionen av Grønne og Bønder» (må ikke forveksles med de vesteuropeiske grønne partiene) med 12,6 prosent. Kariņš har uttalt at det beste vil være å fortsette med samme koalisjon, særlig med tanke på alle krisene landet står oppi for tiden.

I det som generelt ble sett på som et valg mellom pro-vestlige og pro-russiske partier, er det liten tvil om at førstnevnte tok en solid seier. Partiet «Harmoni» har i de siste valgene vært den største representanten for den store russiske minoriteten i Latvia, som utgjør omtrent 25 prosent av hele befolkningen. Harmoni-partiet har fått flest stemmer i de siste tre parlamentsvalgene, men denne gangen suste de under sperregrensa, av flere grunner. Den mest interessante ser ut til å være at latviere totalt sluttet å støtte partiet, samtidig som at det ser ut som at russerne i større grad har begynt å stemme etter politiske skillelinjer, og ikke bare etniske.

Det skjer i hovedsak fordi russerne, som tradisjonelt har stemt som en relativt homogen gruppe, i år har opplevd at det har oppstått dype skillelinjer etter hvem som støtter Russlands invasjon av Ukraina, og hvem som ikke gjør det. Det antas at Ny Enhet kan ha tatt mange av stemmene til de russerne som er kritiske til invasjonen. Kariņš skal likevel passe seg. Som jeg tidligere har skrevet om, har Latvia sammen med de andre baltiske landene, samt Polen og Finland stengt grensene for russiske og hviterussiske turister (Tsjekkia innfører for øvrig det samme fra 25. oktober), og Kariņš har igangsatt en reform som skal sørge for at alle offentlige videregående skoler kun har lov til å undervise på latvisk.

Det er flere gode grunner til at latvierne har gitt Kariņš ny støtte som statsminister. Han snakker flytende engelsk, fransk, tysk og litt russisk i tillegg til latvisk. Han har i tillegg masse erfaring, blant annet som økonomiminister i Latvia og som medlem av Europarlamentet fra 2009 frem til han ble valgt som statsminister, og er derfor en høyt aktet politiker blant den vestlige politiske eliten. Latvierne er stolte av å ha en leder som snakker mange språk og som er respektert utenfor landets grenser.

Det viser at det er mulig å bli sittende som statsminister selv om historien skulle tilsi at kriser, særlig økonomiske, velter politiske ledere i hytt og vær. Det kan virke som at «rally ‘round the flag»1-effekten av en ytre fiende som Russland spiller en viktigere rolle for folks stemmegiving enn indre kriser som delvis dårlig koronapandemihåndtering og en stor og økende økonomisk krise. Putin skyver fra seg liberale russere i Latvia, noe Kariņš kan takke ham for, og sette i gang med en ny periode som landets leder, med russiske partier utenfor nasjonalforsamlinga.

 

 

 

1 Rally rundt flagget-effekten er et konsept som brukes i statsvitenskap og internasjonale relasjoner for å forklare økt kortsiktig folkelig støtte til et lands regjering eller politiske ledere i perioder med internasjonal krise eller krig. (Fra Wikipedia)

 

Foto: Knut Øye Brandsås

Publisert: 17. oktober 2022

Share this post

About the author

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.