HistorieHva skjer i Europa?InnsiktPolitikk

Solen går ned over det britiske imperium

Solen går ned over det britiske imperium

Jeg satt og pugget til eksamen i portugisisk for utvekslingselever den dagen nyheten kom. Verden var endret – en bauta var falt. Følgene ville bli store, ikke bare i Storbritannia, men langt utenfor landets grenser. Den 8. september 2022 gikk dronning Elizabeth II bort. Storbritannia er i sorg og Europa jamrer. Verden gråter. Hva kan konsekvensene bli av at kong Charles III omsider tar over tronen?

iEuropa i London og Lisboa:

Kun et lite knippe mennesker kan huske en tid med en annen monark i Storbritannia. Få har sett mer av verdens endringer det siste århundret enn nettopp dronningen, og sjelden har noen hatt større makt over verdens geopolitikk og fremgang. Den tidligere dronningen av Storbritannia og Nord-Irland arvet makten i 1952. Da ble hun ikke bare monarken til trofaste engelskmenn, men til over 70 stater verden rundt, som i varierende grad ønsker løsrivelse. Hun har gjennom sytti år på tronen fått stor hengivenhet hos sitt folk. Mange har et mer anstrengt forhold til den ferske kong Charles III. Han arver nå ikke bare Storbritannia, men hele Samveldet som Elizabeth II har klart å holde kontroll på – fram til nå.

Kong Charles III er ikke bare blitt konge i Storbritannia, men monark i 14 andre Samvelderiker, symbolsk overhode for ytterlige 34 selvstendige republikker og fem land med annen monark i Samveldet av nasjoner. Denne ordningen har vært i stor grad vært basert på kjærlighet til dronning Elizabeth II, og det er ikke gitt at videre tronarvinger vil få samme makt. Flere av landene i Samveldet har vist liten interesse for å fortsette videre under britisk styre, eller med kong Charles III som symbolsk forbilde. Verdens største imperium, som solen aldri gikk ned over, går mot solnedgang.

Samveldet handler i stor grad om makt. I både Samvelderikene og Samveldet av nasjoner er de aller fleste nasjonene tidligere kolonier underlagt det engelske imperiet, og den blodige kolonihistorien renner utover sidene i deres historiebøker. Originalt var Samveldet en idé om frie stater som beholdt sin offisielle tilknytning til Storbritannia, etter et utbredt ønske om løsrivelse. Det var da snakk om å beholde de økonomiske og politiske fordelene ved å være en britisk koloni, men kunne styre over eget land i høyere grad. I dag påstår Samveldet på sin offisielle nettside at de «hjelper medlemsland med å oppnå utvikling, demokrati og fred, står opp for ungdommen og er en stemme for små utsatte land», samt at de «styrker nasjonale styresett, bygger inkluderende institusjoner, fremmer rettferdighet og menneskerettigheter». For den individuelle innbygger i Samveldets land kjennes medlemskapet mer på kroppen når det i visse situasjoner blir lettere å få visum til Storbritannia eller når tv-skjermen viser samveldets egne «Samveldeleker» («Commonwealth Games»), som ligner et eksklusivt OL. Dette appellerer tydelig til visse land, blant annet da Togo offisielt trådde inn i rekkene av Samveldet i juni 2022. Likevel har politisk interesserte kunnet legge merke til sterke signaler om løsrivelse fra flere av de aktuelle landene de siste årene.

Det har vært politisk uro i Samveldet i flere år. I juli 2021 kunne en lese at kanadiske demonstranter rev ned statuene av dronning Victoria og dronning Elizabeth II i Winnipeg, i sinne over urfolks manglende rettigheter. Selv i Karibia finnes et sinne rettet mot monarken. I mars 2022 ble prins William av Wales og hans kone tvunget til å endre sine planer om statsbesøk i Belize etter større protester mot styresettet. Kun dager etter ble de møtt med samme tone i Jamaica, med demonstrasjoner, et brev med krav om unnskyldning for kongehusets rolle i slavehandelen og krav om erstatning. Om dronningens jubileum fikk prins William følgende håndskrevne beskjed: “vi ser ingen grunn til å feire din bestemor sine 70 år på den britiske tronen ettersom hennes lederskap, og det av hennes forgjengere, har forårsaket den største tragedien mot menneskerettigheter i historien.”

Barbados tok et stort steg mot endelig løsrivelse fra kolonialismens grep i november 2021, da de offisielt fjernet dronning Elizabeth II som statsoverhode, men forble i Samveldet av nasjoner. Hendelsen forsikret Barbados status som verdens nyeste republikk, noe det fremdeles er i dag.

Det vil ikke overraske om flere følger i Barbados’ fotspor etter dronningens død 8. september. Både Bahamas og Antigua og Barbuda har uttalt nylig at de ønsker å holde valg for å fjerne Charles III som konge. Både i Australia og New Zealand er det også en bred tverrpolitisk bevegelse for å innføre republikk. Debatten har også blusset opp i Canada, med et flertall av kanadiere som ønsker å ta avstand fra den britiske tronen.

Det britiske rådet i Lisboa, stengt for sørgeperioden etter dronning Elizabeth IIs bortgang. Foto: Hanna Lein-Mathisen

For Europas del kan dronningens død muligens føre til flere nye medlemmer i den europeiske union, ettersom Charles IIIs overtakelse av tronen er godt nytt for nasjonalistiske krefter i Skottland og Nord-Irland. Dette fordi dronning Elizabeth II var svært populær, og det samme kan ikke sies om kong Charles III. Monarkiet som institusjon har, av sin natur, dype røtter i rundt sitt overhode. De store skoene etterlatt av den avdøde dronningen kan bli vanskelig for Charles III å fylle, og kan muligens svekke populariteten hans. Det kan se ut til at han må bruke mye tid på å holde øyriket sammen. Ettersom skottene i tillegg ønsket å holde på landets medlemskap i EU, og misnøyen med den nye kontakten med kontinentet er stor også i Nord-Irland, kan dette potensielt bringe endringer i EUs medlemsland, selv om det eventuelt ligger lenger fremme i tid.

Midt i en levekårskrise skaper dronningens død en vanskelig situasjon for Storbritannia og dets plass på det europeiske kontinentet. Med skyhøy inflasjon og et energimarked i fullt kaos øker misnøyen i Storbritannia, og kong Charles og den nyinnsatte statsminister Liz Truss har tatt over en komplisert situasjon i riket. Større endringer i styresett kommer historisk sett ofte blant misnøye i folket. En eventuell bølge av republikanisme i Storbritannia og dets Samvelde vil naturlig nok også få konsekvenser hos europeiske monarkier. Et Europa i krig rystes denne måneden fra flere kanter, og de økonomiske og politiske bølgene etter dronningens død kan komme til å kjennes nærmere enn vi tror.

Det meste av verden sørger over dronning Elizabeths død. Likevel kan følgene det får over et Samvelde som allerede har republikansk vind i seilene bli store, og vi vil se store geopolitiske endringer de neste årene.

What a time to be a student of international relations!

 

Foto: Hanna Lein-Mathisen

Publisert: 26. september 2022

 

 

Share this post

About the author

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.