HistorieHva skjer i Europa?InnsiktPolitikk

Et omstrukturert bilde av Mikhail Gorbatsjov

Et omstrukturert bilde av Mikhail Gorbatsjov

Den siste lederen av Sovjetunionen, Mikhail Gorbatsjov, gikk bort nylig, og hyllesten fra vestlige ledere har ikke latt vente på seg. Likevel har enkelte stemmer druknet i havet av lovprisninger, deriblant litauernes, og de er ikke utelukkende positive.

iEuropa i Litauen:

I Norge er nok Mikhail Gorbatsjov mest kjent som den siste generalsekretæren av det kommunistiske partiet i Sovjetunionen – lederen som forsøkte en ny vei for staten gjennom glasnost (åpenhet) og perestrojka (omstrukturering), endringer som til slutt ble unionens bane.

Da Gorbatsjov døde 30. august i år, var det tilsynelatende til unison hyllest blant vestlige ledere. NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, sa for eksempel atMikhail Gorbatsjovs historiske reformer førte til Sovjetunionens oppløsning, hjalp å avslutte den kalde krigen og åpnet muligheten for et partnerskap mellom Russland og NATO. Hans visjon for en bedre verden forblir et eksempel. ”. Andre udelte og positive omtaler kom fra den amerikanske presidenten Joe Biden, Italias statsminister Mario Draghi, FNs generalsekretær Antonio Guterres, og den tidligere tyske kansleren Angela Merkel, for å nevne noen.

Enkelte land ble mer negativt påvirket enn andre av Gorbatsjovs lederskap, og under radaren til de fleste medier var det et litauisk regjeringsmedlem som lirte av en kraftsalve mot den avdøde russeren. “Han var en kriminell som beordret å nådeløst slå ned på fredelige protester i Vilnius, Tbilisi, Almaty, Baku og andre byer. Det var ingen anger. Dette er minnet han etterlot, og selv om man aldri bør snakke dårlig om de døde, kan vi ikke være stille denne gangen. Den eneste endelige nytten er at han signerte Sovjetunionens kapitulasjon,tordnet Litauens forsvarsminister Arvydas Anušauskas.

Rådhuset i Vilnius. Foto: Knut Øye Brandsås

Bakgrunnen for utbruddet er en hendelse som inntraff i januar 1991. Det hele startet da Litauen erklærte sin uavhengighet fra Sovjetunionen 11. mars 1990. Som motsvar innførte Sovjetunionen en økonomisk blokade som rammet den litauiske økonomien hardt. Inflasjonen nådde raskt 100 prosent samtidig som den fortsatte å øke, og folk begynte å vise sin misnøye med den nye staten som tilsynelatende bare sørget for en forverret økonomi og knapphet på energi.

I januar 1991 så den litauiske regjeringen seg nødt til å heve prisene flere ganger, noe som ga den russiskspråklige delen av befolkningen et påskudd for å organisere store protester. De tiltrakk seg etter hvert flere folk, blant andre polske industriarbeidere, som mente at regjeringen drev med etnisk diskriminering. Human Rights Watch har påstått at Sovjetunionens ledelse gjorde det de kunne for å fyre opp under kampene basert på etniske skillelinjer. Den 10. januar adresserte Gorbatsjov regjeringen i Litauen og krevde en gjenopprettelse av den sovjetiske grunnloven. Litauiske ledere ba om forsikringer om at Sovjetunionen ikke ville gå inn med væpnede tropper. Gorbatsjov unnlot å svare.

Sovjetiske styrker angrep allerede neste dag. Framstøtene skjedde i hovedsak i hovedstaden Vilnius, men konfrontasjoner fant også sted i andre byer som Kaunas, Alytus, Šiauliai og Varėna. Verst var det natta til 13. januar, som i dag kalles «Den blodige søndagen» i Litauen. I et forsøk på å ta over TV-tårnet i hovedstaden, begynner tanksene å skyte på ubevæpnede sivile. Fjorten mennesker mister til slutt livet. Tolv blir skutt, og to regelrett overkjørt av tanksene. Allerede neste morgen, kun timer senere, hadde rundt 50 000 litauere barrikadert seg inne i høyesterettsbygningen. Dette var nok til at sovjeterne trakk seg tilbake.

Hendelsen har satt sine spor i ettertidens Litauen. Det antas at den spilte en veldig viktig rolle i å samle støtte om landets uavhengighet. Da litauerne stemte over uavhengighet 9. februar 1991, var oppmøtet på hele 85 prosent, der over 90 prosent stemte for full uavhengighet fra Sovjetunionen. I dag er 13. januar dagen for «frihetens forsvarere» i Litauen, en minnedag for å hedre de menneskene som måtte bøte med livet den blodige søndagen; en dag der det huskes at det Gorbatsjov gjorde, ikke bare var positivt. Akkurat det kan vel være en fin påminnelse: enhver sak har alltid to sider.

 

 

 

Foto: Knut Øye Brandsås

Publisert: 19. september 2022

Share this post

About the author

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.