HistorieHva skjer i Europa?InnsiktPolitikk

Hvorfor Ukraina?

Hvorfor Ukraina?

Russlands krig i Ukraina har pågått i over et halvt år, mye lenger enn mange forutså i krigens startfase. Russland bruker enorme militære og økonomiske ressurser på denne krigen, men hvorfor gjør de det? Hva er grunnen til at det ble nettopp dette europeiske landet som havnet i skuddlinjen? Hvorfor Ukraina?

iEuropa i Ukraina:

Da Ukraina ble invadert av Russland 24. februar 2022, fikk mange nordmenn og andre vesteuropeere bakoversveis. Det var uvirkelig at et land på det europeiske kontinentet, i moderne tid, skulle bli dratt inn i en massiv krig, ledet av én av verdens mektigste aktører. Til tross for de omfattende konsekvensene som potensielt kunne følge en slik invasjon, var Russland villig til å ta risikoen. Spørsmålet er «hvorfor»: Hvorfor Ukraina?  Deler av forklaringen kan deles inn i tre årsaksfaktorer som vi skal se nærmere på: kulturelle, sosiale og politiske.

Kulturelle faktorer

Fire måneder før invasjonen av Ukraina, besøkte jeg tre ukrainske storbyer med Norsk-Ukrainske handelskammer: Kyiv, Odesa og Lviv. Min første dag i landet ga meg umiddelbart tilbakeblikk til besøket mitt i Moskva, to år tidligere. Store høyblokker og typisk sovjetisk arkitektur strakk seg en halvtimes kjøretur fra flyplassen til hotellet i sentrum. Det sovjetiske preget over Kyiv minner om Ukrainas lange forhistorie med Russland. Deres løsrivelse fra Sovjetunionen i 1991 markerte deres første suverenitet, selv om landet i noen grad var autonomt etter opprettelsen av Ukrainian Soviet Socialist Republic (UkrSSR), i 1917. Forhistorien mellom landene strekker seg så langt tilbake som til det niende århundret, da deler av Ukraina og Russland var underlagt Kyivriket.

Den delte historien nevnes i Putins offisielle artikkel «On the historical Unity of Russians and Ukrainians» fra 2021, sammen med andre historiske forbindelser som felles økonomiske bånd, ortodoks tro og språk. Artikkelen understreker den russiske statslederens holdning ovenfor Ukraina som nært tilknyttet Russland, særlig med begrunnelse i deres delte forhistorie. Helhetlig gir artikkelen et innblikk i hvorfor det var nettopp Ukraina som ble et militært mål.

Sosiale faktorer: et «todelt» Ukraina

Etter å ha ankommet hotellet i Kyiv sentrum, spaserte jeg med et par ukrainere jeg skulle jobbe med den uken. I sentrum kunne vi se den berømte Maidan-plassen, med minnesmerker for menneskelivene som gikk tapt under Maidan-revolusjonen i 2014. Denne landsomfattende revolusjonen mot myndighetenes beslutning om å holde tilbake samarbeidet med EU og prioritere russiske forbindelser, kan sies å speile det såkalte «todelte» Ukraina.

På én side slutter den ukrainske befolkningen opp mot et mer «vestlig»-orientert politisk styre, og på den andre siden (hovedsakelig i Øst-, og Sør-Øst-Ukraina) finnes grupperinger og individer som ønsker sterkere tilknytning til Russland. Jeg fant at dette «skillet» var spesielt markant i Lviv (en by vest i Ukraina), der jeg ble fortalt av lokale at det var «upopulært» å snakke russisk, fremfor ukrainsk, og jeg ble deretter oppfordret til å unngå å snakke russisk. På en annen side ble jeg fortalt av flere ukrainere fra byen Kharkiv (en storby øst i Ukraina, nord for Luhansk og Donbas), at russisk ble snakket i betydelig større grad enn ukrainsk øst i Ukraina. Språk kan derfor sies å være en av årsaksforklaringene på denne todelingen.

Putin skriver imidlertid i sin artikkel at språk tvert imot er det som knytter det russiske og ukrainske folket sammen. Disse språklige elementene kan av den grunn anses som splittet, men viser Putins sterke holdninger ovenfor det ukrainske folk som del av Russland. Språk kan derfor sies å være en av årsaksfaktorene på denne todelingen.

Politiske faktorer: Vesten, NATO og EU

I artikkelen forteller Putin hvordan ukrainere og russere er bundet sammen av en felles forhistorie og språk, men at de senere er drevet vekk fra hverandre som følge av den ukrainske stats angivelige russerfientlighet eller russofobi, støttet av Vesten. Han beskriver i tillegg EU og USAs systematiske påvirkning i russisk-ukrainsk handel, der medlemslandene i EU og NATO forsøkte å hindre og begrense landenes økonomiske samarbeid før 2014.

I et avsnitt nevnes også NATOs øvelser på ukrainsk territorium, uten direkte negative konnotasjoner, men med det man mulig kan tolke som indirekte skeptisisme. EU og NATOs tilnærming til Ukraina etter landets suverenitet i 1991, har utvilsomt vekket bekymring hos Kreml-administrasjonen og Putin. Maidan-revolusjonen i 2014, omhandlet i store trekk det ukrainske folks ønske om tilnærming til EU og misnøye med statens prioriteringer i russisk favør. Den landsomspennende revolusjonen trigget Russland til å handle, som resulterte i invasjonen av Krimhalvøya, og videre Donbas- og Luhansk-områdene.

Krimhalvøya ble gitt bort til Ukraina av Russland i 1954, etter en enstemmig beslutning av Den russiske sovjetiske føderale sosialrepublikk (Sovjetunionens største republikk: også kjent som «Russland» etter 1991). Denne gaven var, etter offisielle dokumenter, gitt til Ukraina for å «ytterligere styrke vennskapet og tilliten mellom folkene». En slik avgjørelse kan i noen grad bidra til å forklare hvorfor den russiske stat gjennomførte en militær intervensjon av den ukrainske halvøya. Samtidig skal man ikke utelukke den umiddelbare reaksjonen fra Russland etter Maidan-revolusjonen som en årsakssammenheng.

Krigføringen i 2022 kan til slutt forklares med Russlands holdning ovenfor ukrainsk suverenitet. I Putins artikkel står det eksplisitt «I am confident that true sovereignty of Ukraine is possible only in partnership with Russia». Utsagnet understreker utvilsomt Putins syn på Ukraina som en ikke-suveren stat, særlig uten partnerskap med Russland. Dette budskapet er noe sjokkerende, da det kommer fra et statsoverhode, som syv år tidligere invaderte nettopp dette landet. Budskapet kan i ettertid av invasjonen i 2022 anses som et frempek til fremtidige hendelser, og gir oss et dypere innblikk i hvorfor Ukraina ble målet.

Konklusjon

De tre årsaksforklaringene kan sammen bidra til forståelsen av hvorfor Russland valgte å gå til krig mot Ukraina. Den kulturelle årsaksforklaringen viser at statenes felles forhistorie knytter landene sammen mange århundrer tilbake. Denne nære kulturelle relasjonen vises også gjennom det felles språket landene deler, men kan samtidig være en splittende faktor mellom befolkningene øst og vest i Ukraina i moderne tid. Fra et politisk standpunkt kan fremrykkingen av EU og NATO mot Ukraina ha ført til usikkerhet fra russisk side, særlig med hensyn til Maidan-revolusjonen som førte til en mer vestlig-rettet politikk i Ukraina, fremfor russisk. Videre anser ikke Putin, som statsoverhode, Ukraina som et virkelig suverent land uten et partnerskap med Russland. Satt side om side kan disse årsaksforklaringene gi et innblikk til hvorfor Ukraina ble Russlands militære mål i både i 2014 og 2022.

 

 

Foto: Andrei310, Canva

Publisert: 31. august 2022

Share this post

About the author

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.