Hva nå, Macron?

0 kommentarer
 
 

Fem nye år med Macron! Hva sier valgresultatet om valgkampen, og ikke minst, hvordan vil de fem neste årene i fransk politikk bli? Hva nå, Macron?

iEuropa i Paris:

Valgresultatet er klart: Det franske folk har gjenvalgt Emmanuel Macron som president. Med 58,5 prosent var det en tydelig seier over Marine Le Pens 41,5 prosent. Likevel er det en nedgang fra 2017-valget. Da endte de samme kandidatene opp med henholdsvis 66 og 34 prosent av stemmene. Fem år som president har tæret på Macrons popularitet. I første valgrunde stemte et flertall av velgerne på ytre høyre eller ytre venstre. Støtte fra sistnevnte førte til at Macron vant med relativt grei margin i runde to.

Franske presidenter kan bare sitte i to etterfølgende perioder, og nå starter hans siste fem år i Élyséepalasset.  Det er 20 år siden sist en fransk president ble gjenvalgt, og det er knyttet spenning til hvor ambisiøs Macron vil være når han slipper å tenke på å bli gjenvalgt. Vi kan spørre på rim: Hva nå, Macron?

Macron snudde opp ned på fransk politikk da han lanserte sitt presidentkandidatur for fem år siden. Han kom fra sosialdemokratene, men med klare idéer om liberale økonomiske reformer, og han sjarmerte både sosialliberale velgere fra venstresiden og markedsliberalere fra høyresiden. Konklusjonen etter fem år er at Macron beveget seg mot høyresiden. Dette var nok taktisk lurt. Venstresiden lå nede med brukket rygg, så Macron konsentrerte seg om å flørte med høyresiden isteden. Det kan endre seg denne perioden. Venstresidens misnøye ble tydeliggjort av ytterkandidat Jean-Luc Mélenchons brakvalg i første valgrunde, og Macron har allerede vist tendenser til å legge seg nærmere sitt opprinnelige 2017-program.

Klimapolitikk var relativt fraværende i valgkampen, skygget over av innvandring, høye energipriser og Ukrainakrigen. Like etter av valgresultatet ble klart i går kveld, skrev Macron på Facebook at hans prioritet er å bygge et økologisk Frankrike. Det er mulig det gikk inn på han da Le Pen kalte han for en «klimahykler» i debatten mellom dem den 20. april. Uansett, så er det fullt mulig at Macron vil satse mer på klimaproblematikken de neste fem årene, etter en ganske laber innsats så langt. Det er knyttet spenning til måten dette vil gjøres på. Da Macron økte bensinavgiften for noen år siden, var det startskuddet på Gilets Jaunes – de voldsomme protestene fra folk iført gule vester.

Macron har lovet å gjennomføre en storstilt reform av det franske pensjonssystemet. I dag er det 42 ulike pensjonsmodeller i landet, men nå ønsker Macron en rendyrking og vil i tillegg løfte pensjonsalderen fra 62 til 64 eller 65 år. Dette prøvde han også halvveis i forrige periode, men den gang utløste det den lengste transportstreiken i Frankrikes nyere historie. Det er forventet at reformen hans også denne gangen vil møte voldsom motstand. Valgets to sterkeste motkandidatene – Le Pen og Mélenchon – ønsker på sin side å senke pensjonsalderen til 60.

Mange peker på utenrikspolitikken som Macrons sterkeste kort. Han er svært positiv til EU, som han ønsker å drive fremover. Han har også vært klart involvert i håndteringen av Ukrainakrigen, med utallige telefonsamtaler med Putin for å opprettholde en diplomatisk dialog. Både Le Pen og Mélenchon er EU-skeptikere og det er nok mange europeere som dro et lettelsens sukk da Macron ble gjenvalgt.

Med to valgrunder er det lett å tenke at det franske valgsystemet er langtrekkende. Det er i grunn sannhet i det, for allerede i juni er det et nytt viktig valg. Franskmenn skal velge sine parlamentarikere og det er knyttet spenning til om Macron får flertall i nasjonalforsamlingen. Den franske regjeringen er utnevnt av presidenten, men må godkjennes av parlamentet. Det vil si at en Macron-skeptisk forsamling kan tvinge Macron til å utnevne en statsminister han ikke er helt enig med. En slik merkelig ordning har eksistert før: Frankrike har hatt tre perioder med såkalt ‘cohabitation’ som på godt norsk betyr samboerskap.

En kort oppsummering av valget viser at franskmenn for tredje gang har nektet Le Pen å bli president. Det er mulig det var hennes siste forsøk. Hvis hun trekker seg, etterlater hun et parti i god stand. Høyrepopulismens tid er langt fra over i Frankrike. Macron har en stor jobb foran seg for å overbevise velgerne sine. Programmet hans vitner om at det vil komme negative reaksjoner mot han i årene fremover. Hans første jobb blir å sikre seg et flertall i den franske nasjonalforsamlingen 12. juni i år.

 

 

Foto: Henrik Arctander

Publisert 25. april 2022


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *