Det franske valgets kvaler: Fra tolv til to

1 kommentar
 
 

Sterke resultater for Macron og ytterfløyene i det franske valget – totalkollaps i de to styringspartiene.

Første runde i det franske presidentvalget er over og det er nå klart at Frankrikes neste president heter enten Emmanuel Macron eller Marine Le Pen. Valget var i klar utakt med meningsmålingene og bød på noen store overraskelser. Venstresiden samlet seg i siste liten rundt ytre-venstresidens Jean-Luc Mélenchon, som endte med rundt 22 prosent av stemmene. Det holdt allikevel ikke til å nå runde to, siden Macron endte med sterke 28 prosent og Le Pen fikk over 23 prosent. De tre kandidatene er diametralt forskjellige, noe som understreker de tydelige kontrastene i det politiske Frankrike. Nå forberedes runde to, og det er knyttet stor spenning til om Macron får fornyet tillit eller om EUs nest-mest folkerike land får en nasjonalistisk leder.

For nordmenn kan det være vanskelig å forstå det franske valgsystemet. Presidenten er valgt direkte hvert femte år, har svært mye makt og kan blant annet oppløse parlamentet. Franskmenn går to ganger til urnene for å velge sitt statsoverhode: I første runde elimineres alle kandidatene bortsett fra de to med flest stemmer. Både i 2017 og i år var disse to Macron og Le Pen. Resultantene i runde én indikerer hvor de to resterende kandidatene kan hente velgere fra. I år er det særlig velgerne til den radikale Mélenchon som blir avgjørende. Her er de viktigste kulepunktene fra første runde:

  • Inneværende president Macron gjorde et bedre valg enn forventet og fikk med 28 prosent flere stemmer enn i 2017.
  • Marine Le Pen gjennomførte en vellykket valgkamp og klarte å vinne størsteparten av ytre høyres stemmeandel (totalt fikk den radikale høyresiden en tredjedel av alle stemmene).
  • Venstresidens velgere samlet seg rundt radikale Mélenchon, som mer enn doblet sin stemmeandel den siste måneden før valget.
  • De to tradisjonelle styringspartiene Parti socialiste (PS) og Les Républicains (LR) – henholdsvis sosialdemokrater og konservative – fulgte opp et skuffende 2017-valg med totalkollaps og fikk til sammen under syv prosent av stemmene.
  • Sosialdemokraten Anne Hidalgo, den konservative Valérie Pécresse, grønne Yannick Jadot, og kommunisten Fabien Roussel har alle anbefalt sine velgere å stemme på Macron i runde to.
  • Mélenchon gjentok tre ganger i sin tale i natt at ingen av hans velgere bør stemme Le Pen, men han avsto fra å støtte Macron. Det er forventet at rundt halvparten av hans velgere ikke kommer til å stemme i runde to.
  • Ytre høyre-kandidat Éric Zemmour endte lavere enn forventet med rundt syv prosent av stemmene. Han er så langt den eneste av 12 kandidater som har aktivt anbefalt sine velgere å stemme Le Pen i runde to.
  • Meningsmålingene undervurderte Mélenchon og overvurderte Pécresse. I tillegg var tallene for Macron, Le Pen og Zemmour veldig unøyaktige. Dette knytter ekstra spenning til andre valgrunde, som kan bli vanskelig å spå.

    ….eller Marine Le Pen. Resultatet blir klart 24. april. Foto: Henrik Arctander

    Det er nå klart at Frankrikes neste president heter enten Emmanuel Macron….

Den franske valgkampen var gjenstand for store endringer hele veien. I høst lanserte Hidalgo sitt kandidatur for sosialdemokratene i håp om å gjenvinne presidentkontoret de innehadde for bare litt over fem år siden. Hidalgo falt helt igjennom og fikk under to prosent av stemmene, noe som sementerte inntrykket av at partiet muligens aldri kan komme tilbake. Det andre styringspartiet lanserte Pécresse som sin kandidat og hun så lenge ut til å kunne nå andre valgrunde, hvor hun var ventet å gi Macron sterk kamp om seieren. Resultatet ble ganske annet: Det konservative partiet gjorde et usedvanlig dårlig valg, og siden de fikk under fem prosent av stemmene blir ikke valgkampen en gang finansiert.

Der styringspartiene feilet, så det lenge ut til at ytterkandidatene Zemmour skulle triumfere. Han kjørte en kampanje nesten utelukkende basert på anti-innvandring og viste støtte til konspirasjonsteorier om at Frankrike ble overtatt av muslimer. Det så lenge ut til at han kunne overta store deler av Le Pens velgermasse, men isteden endte det motsatt: Le Pen tiltrakk flertallet av Zemmours velgere de siste to ukene før valget – trolig et resultat av taktisk stemmegivning, hvor hun ble levnet større sjanser til å ta seg til runde to. Taktisk stemmegivning spilte også en stor rolle på venstresiden, som var splittet og svak gjennom hele valgkampen, frem til Mélenchon klarte å tiltrekke seg enormt mange velgere rett før valget.

Så hva blir resultatet i andre valgrunde? Spørsmålet er vanskelig å besvare, gitt de store velgervandringene. Macron er likevel regnet som en klar favoritt. Han gjorde et godt valg og har allerede fått en rekke støtteerklæringer. Ytre høyre gjorde et godt valg, men innehar fortsatt «bare» en tredjedel av velgermassen. Jokeren blir velgerne til Mélenchon. De deler noe av nasjonalismen, samt EU- og NATO-skepsisen til Le Pen. Samtidig er Le Pen mindre økonomisk liberal enn Macron. Sistnevntes reformer er svært lite like blant Mélenchons støttespillere. Det er likevel forventet at et svakt flertall av disse stemmene vil gå til Macron – dersom de møter opp ved urnene. Det gjenstår å se og Frankrike står dermed foran to nervepirrende uker. iEuropa dekker valgkampen.

 

 

Foto: Henrik Arctander

Publisert 11. april 2022


1 kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *