Presidentvalg i Frankrike: Hva gjør krigen i Ukraina med den franske valgkampen?
iEuropa i Paris:
Folket i et av EUs viktigste land skal velge sin president for de neste fem årene gjennom to valgrunder, 10. og 24. april. Presidentkandidater på både ytre høyre- og venstrefløyene har slitt med tidligere uttalelser om et nærmere forhold til Putins Russland. For nåværende president Emmanuel Macron har invasjonen fremhevet hans rolle i utenrikspolitikken – et område hvor han er ansett som sterk. Med en drøy uke igjen til første valgrunde er det ingen tvil om at Ukrainakrigen vil påvirke hvordan franskmenn kommer til å stemme.
Det er nå en drøy måned siden Vladimir Putin startet invasjonen av Ukraina og krigen har hatt voldsomme konsekvenser. Bygninger er bombet i stykker og over fire millioner Ukrainere har flyktet ut av landet. Internasjonalt har krigen styrket NATOs relevans, tydeliggjort EUs utenrikspolitiske samarbeid og ført til kraftige sanksjoner mot Russland. Krigen har også endret nasjonale politiske debatter og dette er særlig tydelig i Frankrike.
Den franske valgkampen har vært preget av kandidater fra ytterfløyene – særlig ytre høyre. Éric Zemmour har utfordret den mer erfarne Marine Le Pen om å representere høyreflanken. De har imidlertid begge to måttet bite i seg tidligere kommentarer om Putin. Zemmour uttalte i 2018 at han «drømmer om en fransk Putin», mens Le Pen på sin side besøkte Putin i Moskva under forrige presidentvalgkamp. Den gang uttalte hun at EU burde fjerne sanksjonene som var iverksatt mot Russland etter annekteringen av Krim-halvøya. Slike uttalelser står seg dårlig i dag og både Le Pen og Zemmour har måttet bruke tid og energi på å distansere seg fra Putin og Russland – på et tidspunkt hvor de trolig begge heller ville ha snakket om sine egne politiske løsninger.
Den samme utfordringen har også Jean-Luc Mélenchon hatt. Den erfarne presidentkandidaten på ytre venstre-siden har også vært motstander av sanksjonene mot Russland etter 2014 og uttalt at det var legitimt å annektere Krim-halvøya. 70-åringen har moderert seg etter at årets invadering begynte, men han er fortsatt motstander av fransk NATO-medlemskap og ønsker ikke å bistå Ukraina med våpenmateriell. Mélenchon seiler oppover på meningsmålingene og er den eneste kandidaten fra venstresiden som har en reell sjanse til å ta seg til andre runde av valget, men hans uttalelser om Russland og Ukraina er i utakt med flertallet av venstresidens velgere – noe som kan svekke hans sjanser.
Macron har på sin side fått et oppsving på meningsmålingene mye takket være – og ikke til tross for – Ukrainakrigen. Den nåværende presidenten har entret valgkampen med en strategi om å heve seg over politiske dragkamper og isteden symbolisere lederskap og statsmannsholdninger. Han har nektet å delta i debatter og har brukt lite tid på å drive aktiv valgkamp. Isteden har Macron fremhevet sin rolle i å hindre ytterligere eskalering i Ukraina. Han telefonerer jevnlig med både Putin og Volodymyr Zelenskyj – og understreker viktigheten av dialog.
Et flertall i den franske befolkningen synes at Macron gjør en god jobb med å håndtere krigen. I tillegg til å sette han i et godt lys, har krigen gitt Macron mye mediedekning. Han ruver over valgkampen uten å delta aktivt – idéen er at det skal fremstå om 44-åringen er den eneste som kan håndtere en krise av en slik dimensjon. De andre kandidatene har slitt med å angripe han – ytterkandidatene har som nevnt nok med å distansere seg fra egne uttalelser om Russland og de mer moderate kandidatene er stort sett enige med Macron utenrikspolitisk.
Med andre ord: den sittende presidenten virker uangripelig. Dette reflekteres også i meningsmålingene. Det er i dag nesten ingen tvil om at Macron tar seg til runde to av presidentvalget og mye tyder på at vinner også den. Krigen i Ukraina har snudd opp ned på den franske valgkampen.
Foto: Shutterstock
Publisert 8. april 2022
