Hva skjer i Europa?InnsiktØkonomiPolitikk

Litauen – en utenrikspolitisk kjempe

Litauen – en utenrikspolitisk kjempe

Hva har Ukraina-krigen til felles med kinesisk aggresjon og hviterussisk valgfusk? Jo, alle er tilfeller hvor Litauen er imponerende solidarisk med underdogen.

iEuropa i Vilnius:

Over katedraltorget i Vilnius ruver Gediminas – byens grunnlegger og den sterke lederen av det litauiske storhertugdømmet. Hans middaldersverd peker rett fremover og hvis man følger den retningen støter man på en stor sirkel fylt med det ukrainske flagget. Litauen har vært en av de fremste støttespillerne til Ukraina under den pågående Russiske invasjonen.

Jeg besøker en litauisk venn i Vilnius og Kaunas, og i løpet av en dag teller vi hele 47 ukrainske flagg vaiende over hovedstaten. Det litauiske folket står i solidaritet med sine naboer i sør. Myndighetene har i årevis talt Ukrainas sak om medlemskap i den Europeiske Union og denne støtten står nå sterkere enn noen gang før. Til tross for sin nærhet til Russland, er Litauen ikke redd for å ta dristige utenrikspolitiske beslutninger.

Ukraina og Litauen var begge underlagt det totalitære regimet til Sovjetunionen. Den felles historien går enda lengre tilbake: deler av Ukraina var innlemmet i både det litauiske storhertugdømmet og det polsk-litauiske samveldet. Før Sovjetunionen var både Ukraina og Litauen en del av det russiske riket. Sovjettiden besto i undertrykt nasjonalfølelse, minimal frihet og kraftige menneskerettighetsbrudd.

Da både Ukraina og Litauen ble selvstendige som følge av unionens fall delte de en felles lettelse. I ettertiden har Litauen blitt innlemmet i både Nato og EU, og er i dag et velfungerende demokratisk land. Ukraina har slitt med interne spenninger og korrupsjon. Etter at Russland annekterte Krimhalvøya har ting blitt verre. Russiskstøttede utbrytere har destabilisert de østlige regionene i landet, og med dagens invasjon ser ting dystert ut.

Til tross for forskjellig utvikling de siste tre tiårene, har Litauen ikke stoppet å vise solidaritet med Ukraina. Da Russland invaderte var det Baltikum og Polen som gikk i bresjen for sterke sanksjoner. I tillegg var Litauen raske med å sende våpen nedover. President Zelensky søkte nylig om ukrainsk medlemskap i EU – noe Litauen støtter. Mange litauere jeg har pratet med her, sier at de føler veldig sterkt med Ukraina – hadde historien tatt en annen vending etter den kalde krigens slutt kunne det vært Litauen som fikk kjenne Putins vrede i dag.

Mange er også veldig redde for videre utvikling av konflikten. Dersom invasjonen er startskuddet for en større krig, er det nærliggende å tenke at Litauen kan stå for tur. Direkte angrep på Litauen fra Russland vil føre til en Nato-krig, fordi «Artikkel 5» sikrer støtte til ethvert Nato-land under angrep.

Spørsmålet er hvor den linjen går. Hvis Russland lammer Litauens internett eller stenger av handelsruter til landet – er det nok aggresjon til å utløse Artikkel 5? I tillegg er Litauen også veldig sårbart dersom et kjernekraftverk i Ukraina skulle utløse en katastrofe. Det er som er helt sikkert er at krisen i Ukraina skaper kraftig usikkerhet for alle Litauere.

Det er ikke bare mot Russland at Litauen fører en tøff utenrikspolitikk. Landet deler en lang grense med Hviterussland og har vært en viktig støttespiller for opposisjonen til den autoritære Aleksandr Lukasjenko. Da demonstrasjoner brøt ut etter mistanker om utbredt valgfusk i 2020-valget, valgte diktatoren å slå kraftig ned på folkeopprøret. Opposisjonslederen, Svjatlana Tsikhanowskaja, fryktet reaksjonene etter at hennes kritiske uttalelser og bestemte seg for å flykte. Landet som tok henne imot var nettopp Litauen.

I tillegg til Hviterussland og Russland har Litauen ført en dristig Kina-politikk. Litauen lot Taiwan opprette en de facto ambassade i Vilnius under navnet «Taiwan». Kina – som ikke anerkjenner Taiwan som en selvstendig stat – har presset de fleste land til å kalle slike nesten-ambassader for «Kina-Taipei». Da Litauen ignorerte Kinas ønske svarte Beijing med kraftige sanksjoner. Litauen lot seg ikke affisere og knyttet heller tettere økonomiske bånd til Taiwan. Kina svarte med ytterligere sanksjonering, som nå også omfatter EU-produserte varer hvis de inneholder en komponent fra Litauen.

Oppskalering gjorde at EU klaget Kina inn til Verdens Handelsorganisasjon. De andre EU-landene kaller Taiwans representasjon i sine land for «Kina-Taiptei» etter ønske fra kommunistpartiet, men ser seg allikevel nødt til å stå skulder om skulder med Litauen i den pågående handelskonflikten. Med andre ord: det lille landet i Baltikum påvirker EUs utenriks- og handelspolitikk. Dette er det greit å ha bakhodet dersom man hører noen påstå at små land ikke kan påvirke unionen.

Invasjonen av Ukraina har oppjustert sikkerhetsrisikoen i Litauen. Den tidligere Sovjetrepublikken har utviklet seg veldig de siste tiårene og er i dag er tydelig stemme for demokratiske prinsipper. Landet holder seg prinsippfast i håndteringen av invasjonen, samtidig som mange frykter for liv og helse dersom krigen skulle spre seg.

 

 

Foto: Henrik Arctander

Publisert 14. mars 2022

 

Share this post

About the author

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.