Om fem måneder tar Tsjekkia over presidentskapet i EU. Landet er allerede mer «vestvendt» enn sine partnere i Visegrádgruppen, og nå gjenstår det å se om det vil bli enda kortere vei fra Praha til Brussel i 2022.
iEuropa i Praha:
Jeg tror ikke alle deler min interesse for tsjekkisk poltikk, men er det ett sted det faktisk skjer begivenhetsrike omveltninger i det politiske landskapet, så er det her, sentralt på kontinentet. Se for eksempel på Polen, der vesentlige endringer har blitt gjennomført rundt abortlovgivning og seksualundervisning. For ikke å nevne de mange erklærte «LGBT-frie sonene» i landet. Man skal heller ikke trenge se lengre enn til nesten-naboen Ungarn, for å se lignende politiske endinger, som igjen har blitt stemplet som «illiberale» og møtt mye motstand hos EU og de respektive medlemslandene.
Hvorvidt EU kan gjøre stort for å bøte på disse endringene, er en annen diskusjon. Det vi imidlertid ser, er en voksende polisk splittelse mellom landene i Visegrádgruppen (V4), bestående av Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia. Selv om V4-landene har stilt seg likt til flere omdiskuterte spørsmål, som European Green Deal og kjernekraft, så har Polen og Ungarn, som kjent, foretatt en dreining mot det illiberale. Gjennom sine respektive strengt konservative regjeringer har de blant annet undergravd grunnleggende europeiske prinsipper om rettsstaten og rettsvesenets uavhengighet.
Tsjekkia, derimot, har ikke hatt en tilsvarende dreining mot det konservative som Polen og Ungarn har, og det har heller ikke nabolandet Slovakia. Man kan derfor lure på om Tsjekkia og Slovakia istedenfor kommer til å se mot Vest-Europa for bredere støtte utenfor den tilsynelatende vaklende V4-koalisjonen.
I siste halvdel av 2022 skal Tsjekkia overta presidentskapet i EU – et roterende presidentskap EU-landene bytter på å ha i perioder på seks måneder. Forrige gang landet hadde denne oppgaven var i første halvdel av 2009. Dette konseptet var i seg selv nytt for meg, frem til jeg flyttet hit og så hvor mange overskrifter presidentskapet skapte i tsjekkiske aviser. Og, mens nylig avtroppende statsminister Babiš tydelig uttalte at presidentskapet ville få lav prioritering, ser det derimot ut som at den nye regjeringen i Tsjekkia ønsker å utnytte stillingen til å knytte tettere bånd med vesteuropeiske land utenfor V4.
Sagt på en annen måte: Det kan se ut som at det blir et forsøk på å sementere sin vestlige orientering og minske den diplomatiske avstanden til Brussel. Muligens samtidig et forsøk på å distansere seg fra V4-partnerne Ungarn og Polen, som stadig oftere blir stemplet som «bråkmakerne» i EU.
Slovakia fullførte nylig sitt EU-presidentskap ved utgangen av 2021, og det kan se ut som om landet ønsker å føre en utenrikspolitikk i like baner som Tsjekkia. Fiala, den nye tsjekkiske statsministeren, dro til Slovakia som første utenlandsreise etter sin tiltredelse, og begge landene skal da ha uttrykt en fornyet vilje til å promotere sin vestlige orientering og unngå den virulente euroskepsisen til de øvrige V4-landene. Den nye tsjekkiske regjeringens EU-minister, Mikuláš Bek, har også uttrykt et ønske om at Praha skal støtte Brussel i EUs kompliserte juridiske strid med Ungarn og Polen.
Det er ikke med dette sagt at regjeringsmedlemmene uttrykker et ønske om å forlate V4. Heller er det en forståelse om at det er nødvendig med en intern diskusjon om hvor mye solidaritet de planlegger å vise Ungarn og Polen under avstemninger i Brussel om å kutte EU-midler.
Men, selv om noen av spørsmålene som vil bli aktuelle å diskutere under presidentskapet kan provosere og være krevende for Tsjekkia, vil nok landet være fast bestemt på å vise seg som en god forhandler med en konstruktiv og pragmatisk holdning.
Utover et sterkere samarbeid med EU og Brussel kan man stille spørsmål ved om det kommende presidentskapet vil kunne vise folk i Tsjekkia hva som gjøres i Brussel, hvordan EU fungerer og hvordan folket kan dra nytte av landets EU-medlemskap. Dette er nok viktig i EU-debatten i Tsjekkia – et generelt EU-skeptisk land.
Det blir spennende å se om Praha vil gjøre alvor av tanken på å knytte tettere bånd med Brussel, spesielt gjennom det kommende presidentskapet i EU. Det virker i hvert fall slik enn så lenge, spesielt etter regjeringsskiftet. Skulle det skje i stor grad, vil vi kunne se et land som oppmuntrer til at den regionale alliansen med nabolandene heller vil lene mot å bli en V2+2-allianse.
Foto: Eira Cornelia Harvik-Wright
Publisert 1. februar 2022
