Hva skjer i Europa?InnsiktPolitikk

Flerspråklighet på Fransk

Flerspråklighet på Fransk

Etter brexit er Europas største engelsktalende land ute av unionen. Mange franskmenn ser på det som en mulighet til at deres morsmål tar over tronen som EUs mest brukte språk. Byggingen av et fransk «Babels tårn» kommer likevel ikke til å gå uimotsagt.

iEuropa i Paris:

Frankrike tok over presidentskapet i Den europeiske unions råd, 1. januar i år. Dette har ført til en språkdebatt i EU. Unionen har 24 offisielle språk, men engelsk er definitivt mest brukt. Det er noe franskmennene ønsker å endre. Under den franske presidentperioden skal møter avholdes, notater skrives og e-poster sendes på fransk. I tillegg satser Frankrike kraftig på å utdanne flere EU-byråkrater og diplomater i det franske språket. Satsningen kalles for en ambisjon om økt flerspråklighet – multilinguism på engelsk – men kritikere betrakter det som fransk nasjonalisme.

Da en rekke østeuropeiske land ble EU-medlemmer tidlig på 2000-tallet, mistet franskmennene en del innflytelse innad i unionen. Engelsk er det desidert mest vanlige andrespråket i unionen og er i dag det suverent mest brukte EU-språket. Brexit kan endre dette – i hvert fall hvis den franske parlamentarikeren Julien Aubert får bestemme. Den konservative politikeren har foreslått at fransk skal overta som EUs lingua franca.

Eiffeltårnet opplyst i EUs farger. Foto: Henrik Arctander

Nå som Storbritannia er ute, er det bare Irland og Malta som har engelsk som offisielt språk. De to har til sammen litt over fem millioner innbyggere – altså en drøy prosent av EUs befolkning. Fransk er betydelig mer utbredt og alle de tre hovedstedene til unionen (Strasbourg, Brüssel og Luxembourg) har fransk som offisielt språk. I tillegg har fransk en lang tradisjon for å være et favorittspråk blant diplomater og europeiske eliter.

Mange franskmenn er svært stolte av eget språk og kultur. Tukling med kulturarven blir ikke alltid godt mottatt, noe man blant annet kunne se da Eiffeltårnet ble lyst opp av EUs flagg og rasende reaksjoner brøt ut (se bilde). Den økte bruken av engelsk minner mange om at det er ganske lenge siden Frankrike var en verdensmakt. Fransk språk har et sterkt vern i Frankrike, og blant annet er franske radiokanaler påkrevd å spille mellom 30 til 50 prosent av alle sangene sine på fransk.

Franskmenn er generelt ikke veldig glad i å snakke engelsk, og man kan bli uglesett for å ikke holde seg til det franske morsmålet. Emmanuel Macron er et sjeldent eksempel på en fransk president som snakker flytende engelsk. Dette har han gledelig gjort ved flere anledninger, noe blant annet Marine Le Pen fra fransk ytre høyreside har kritisert kraftig. Le Pen har posisjonert seg som en forsvarer av fransk språk og kultur, og hun har kritisert Macron for å bidra til en anglifisering av Frankrike.

Til tross for angrep fra ytre høyre, er det Macron sin regjering som har ført mange av de strenge kravene til økt franskbruk i EU. Frankrikes europaminister, Clément Beaune, kjemper hardt for det han kaller økt flerspråklighet, men som mange anser som et virkemiddel utelukkende for å fremme fransk. Østeuropeiske diplomater er irritert over Frankrikes ambisjoner, siden de stort sett snakker betydelig bedre engelsk enn fransk.

Mange anser språksatsningen for å være en slags nostalgisk siste krampetrekning i håp om å endre realiteten, nemlig at engelsk for lengst har overtatt som det viktigste andrespråket til de fleste europeere. Frankrike har presidentskapet frem til sommeren, og det gjenstår å se hvor stort resultat satsingen på det franske språket gir. I løpet av perioden kan landet også få en ny president, og hvis vedkommende heter Zemmour eller Le Pen kan fransksatsningen bli betydelig tilspisset.

 

 

Foto: Adobe Stock

Publisert 11. februar 2022

 

Share this post

About the author

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.