Hvem er AfD?

0 kommentarer
 
 

Tysklands Alternativ für Deutschland blir ofte trukket frem som et eksempel på hvor radikalt det ytre høyre kan bli. Men hva mener egentlig Tysklands femte største parti, AfD?

iEuropa i Köln:

Vi har vel alle fått med oss partiene lengst til høyre på den politiske aksen. Om de ikke kommer med kontroversielle utsagn i offentlige debatter, finner vi dem på ulike sosiale medier hvor det virker som at de gjør alt i sin makt for å provosere. Tyskland er intet unntak med sitt AfD, Alternativ für Deutschland («Alternativ for Tyskland», for de som ikke er så drevne i tysk).

Motstand mot rasisme i tyske gater. Foto: Synne Østerlie

Under slagord som «Nye tyskere lager vi selv» og «Burka? Vi foretrekker bikini» hadde de et brakvalg i 2017 og fikk nesten 13 prosent av stemmene. Selv om dette gikk ned til litt over 11 prosent  i 2021, er de fortsatt et parti man ikke kan overse når man snakker om tysk politikk. Partiet er blitt klassifisert som et «mistenkt tilfelle» for høyreekstremisme av den tyske versjonen av Kripos, noe som gjør at etterretningstjenesten i Tyskland nå har satt AfD under observasjon.

Man kan kategorisere AfD som et populistisk protestparti. De er i samme partifamilie som franske Front National og det nederlandske og det østerrikske Frihetspartiet. Partiet ble dannet i 2013, og fikk stor støtte etter at Angela Merkel lot 1,3 millioner flyktninger og migranter få opphold i Tyskland. AfD mener, som mange lignende partier, at de store nyhetsbyråene driver med falske nyheter. De mener også at Europas ytre grense må stenges helt, og at de som ikke til nå har fått godkjent asylsøknaden sin skal sendes hjem uansett om hjemlandet er trygt eller ikke.

En av deres tidligere ledere, Frauke Petry, sa ifølge Spiegel at det tyske politiet burde skyte mot migranter som ønsker å ta seg til Tyskland. Hun blir ansett som moderat i partiet. De mener også at Islam ikke er forenelig med tyske verdier, og vil forby utenlandsk finansiering av moskeer, burka og bønnerop, i tillegg til å underlegge alle imamer statlige kontrollprosedyrer. 

«Wir schaffen das» ble et av Merkels mest minneverdige utsagn som forbundskansler, og avgjørelsen ble møtt med både ris og ros. AfD baserte store deler av sin 2017-kampanje på vedtaket. De hevdet for eksempel at når Merkel sa «vi klarer det» så mente hun «du klarer det» og at hun ba det tyske folket om å takle økende kriminalitet, terrorisme og offentlig uro. Det at dette ikke har skjedd, har nok bidratt til nedgangen i popularitet på landsbasis for AfD. I 2020 var kriminaliteten i Tyskland på det laveste på 18 år ifølge det tyske statistikkselskapet, Statista. Derimot er det den høyreekstremistiske volden som har gått opp.

Høyreekstremistisk vold anses som den største trusselen for det tyske samfunnet ifølge den tidligere innenriksministeren Horst Seehofer. I 2020 nådde høyreekstremistisk vold det høyeste nivået siden man begynte å overvåke i 2001. Denne typen kriminalitet utgjorde 23 064 kriminalsaker i 2020, noe som er halvparten av alle politisk motiverte kriminalsaker i Tyskland. Dette inkluderte 11 drap og 13 drapsforsøk.

Det er fortsatt umulig å snakke om tysk politikk uten å ta for seg skillet mellom Øst- og Vest-Tyskland. Tyskland er som kjent en føderalstat og var tidligere delt i to, noe man fortsatt ser i høyeste grad i de fleste politiske og sosiale skillelinjer. I de østtyske statene Sachsen og Thüringen var AfD det absolutt største partiet, og grunnene til dette er mange. Mange østtyskere føler seg etterlatt og nedprioritert siden Tysklands gjenforening etter Berlinmurens fall i 1989.

Den gjennomsnittlige formuen til østtyskerne er omtrent halvparten av vesttyskernes, til tross for at flere østtyskere har fått bedre betalte jobber de siste årene. Selv om lønningene deres har blitt bedre er det fortsatt vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet uten en arvet formue, og det å leie har bare blitt dyrere. Dermed kan mange av stemmene anses som «proteststemmer» fordi de er misfornøyd med situasjonen i Øst-Tyskland generelt. Under valgkampen var store deler av kampanjen til AfD røde piler som pekte på andre partiers plakater med slagordet «dere hadde 30 år på dere». 

Om unge østtyske velgere hadde fått bestemme utfallet i det siste regionale valget i Sachsen, hadde AfD vunnet. Spiegel rapporterer at en av fem unge under 30 stemte på partiet sist vår, og teoriene for hvorfor er mange. De unge er lei etter år med pandemi og restriksjoner på livet deres på grunn av et virus de mener ikke kan skade de, og pandemiskeptikerne har en tendens til å stemme AfD. Demografien har også mye å si. Øst-Tyskland har mistet om lag en fjerdedel av befolkningen sin siden 1990, og de som har flyttet er unge, høyt utdannede mennesker, blant dem mange unge kvinner. De som er igjen utenom de eldre, er unge menn med lav utdanning som lever under dårlige økonomiske kår. Historien viser at dette gjør en mer åpen for populistiske og autoritære holdninger, da det er lett å føle seg oversett av mer allmenne politikere. 

Hva fremtiden bringer for AfD er vanskelig å si, men med bedrede økonomiske kår i øst og en mindre eksponentiell kriminalitetsrate i Tyskland generelt, kan det være de er på vei ned. Jeg skal hvert fall følge dem med haukeøyne.

 

 

Foto: Synne Østerlie

Publisert 9. februar 2022

 


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *