Dyrisk likhet mellom Norge og Latvia

0 kommentarer
 
 

Til tross for at Latvia kun er en kort flytur unna flere norske byer, skulle man tro at landets størrelse og beliggenhet betyr en vesentlig forskjellig (debatt)natur sammenlignet med den vi opplever i Norge. Som på så mange andre områder, viser det seg at vi ikke er så ulike allikevel.

iEuropa i Latvia:

Latvia er på mange måter annerledes enn Norge. Der nordmenn skryter av sine høye fossefall, er latviere stolte av å ha det bredeste fossefallet i Europa. Nordmenn viser til stadighet fram sine spisse fjell, mens latviere snakker om sitt flate land. Nordmenn sutrer over dårlig togtilbud, der latviere ikke en gang kan ta tog over grensen til Estland uten å måtte bytte tog på veien. Til tross for det, vil folk som følger mantraet «det er mer som samler oss enn som skiller oss» trolig ha en riktigere innstilling, spesielt hvis man tar en titt på natur- og dyrelivet.

I Norge har vi hatt (og har mange gjentakende) debatter om dyr og natur. Man må nesten være fastboende i en hule for ikke å ha fått med seg den såre og stadig tilbakevendende debatten om ulv i norsk natur; debatten om kjøtt får flere, spesielt unge, til å spise mindre dyreprodukter (delvis av dyrevelferdshensyn); og debattene rundt pelsdyr og gris er hete poteter.

Det viser deg at dyrene og debattene er slående like i Latvia. Kjendisbjørnen Ilzīte hadde bursdag denne uken; det bes om at det lages migrasjonskorridorer for dyr, som reven, på tvers av landegrensene (latviere er ikke særlig migrasjonsvennlige nå det kommer til mennesker, men ser ut til å være mer positive til dyr); og det diskuteres strengere straffer for personer som mishandler dyr. Uansett, de klareste likhetene med debattene i Norge finner vi i ulvedebatten og pelsdyrdebatten.

Latvisk natur – flatere, men ikke ellers ulik norsk natur. Foto: Knut Øye Brandsås

Pelsdyr har vært debattert flittig en stund i Latvia, og har vært et av de viktigste fokusområdene til flere dyrevernorganisasjoner. Én av dem er Dyrenes Frihet (Dzīvnieku brīvība), som fra midten av september demonstrerte i en måned, i favør av en lov om å stenge pelsdyrfarmene, ved å sette opp et bemannet metallbur utenfor parlamentet. Nå mener miljødepartementet at pelsdyrfarmer bør forbys fra 2026, noe som vil være ett år senere enn Norge og føye seg inn i rekken av land som de siste årene har gått inn for et forbud, som Belgia, Frankrike og Tsjekkia.

Latvia er rundt en femdel så stort som Norge, men er hjem til over 1000 ulver – mange ganger flere enn hva Norge tillater. Samtidig tillates det jakt på 280 ulver i året, noe som allerede er langt over det totale antallet ulver man kan finne i norsk natur. Likevel er majoriteten av befolkningen enten nøytralt eller positivt innstilt til ulven i begge land.

Eldre mennesker er mer negative til ulv i naturen både i Norge og i Latvia, noe som trolig kan skyldes yngre menneskers større interesse for klima og miljø. I begge land mener en stor del av befolkningen at ulv er farlig for mennesker, men interessant nok er det i Latvia menn og jegere som i klart størst grad mener at ulven er ufarlig for mennesker. Majoriteten av offentligheten mener at ulven sjelden påfører skade på bønders levebrød, mens majoriteten av jegerne har en diametralt motsatt holdning.

Det er med andre ord mange debatter som er like i Norge og Latvia. Det er mye vi kan lære av hverandre, og hente inspirasjon for å trekke samfunnet i riktig retning. Dyr vil alltid være en del av den offentlige debatten, og i økende grad nå som flere og flere unge engasjerer seg i saker som klima, miljø og dyrevelferd. Om man er for lat for å engasjere seg, gjør man seg selv en bjørnetjeneste.

 

 

Foto: Knut Øye Brandsås

Publisert 19. januar 2022

 


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *