Calais er et av de viktigste knutepunktene mellom Storbritannia og resten av Europa. Til tross for det, assosieres den franske havnebyen for mange med noe ganske annet. Calais er byen der altfor mange drømmer om et bedre liv tar slutt.
iEuropa i Calais:
I over 200 år var den franske havnebyen, Calais, underlagt engelsk territorium. I 1558 ble den tatt tilbake, og regionen ble døpt «Pays Reconquis» («Landet som ble tatt tilbake»). I 1805 var byen base for deler av Napoleons hær i påvente av en erobring av Storbritannia.
Med rundt 400 fartøy som krysser Den engelske kanal, er byen i dag et viktig knutepunkt mellom Storbritannia og resten av Europa. Skulle du befinne deg på stranden i den franske byen, er du så nærme England at du kan skimte De hvite klippene i Dover – 33 km unna, på den andre siden av kanalen. Likevel er byen, av mange, assosiert med et sted med knuste drømmer.
Flyktningkrisen i Europa
I utkanten av Calais var det en gang en «jungel». Et område på rundt 3,9 kvadratkilometer, som mellom 2015 og 2016 var bostedet til flere tusen mennesker på flukt. Jungelen ble selve symbolet på den massive flyktningkrisen hvor over 1 million mennesker flyktet til Europa – mange av dem fra konflikten i Syria.
Flyktningene bodde i telt og andre provisoriske hjem, og mat ble distribuert av lokale hjelpeorganisasjoner. Etter hvert som flere og flere mennesker strømmet til, forverret forholdene i leiren seg.
Til slutt måtte Frankrikes daværende president François Hollande erkjenne at situasjonen var «uakseptabel», og at det aldri skulle ha vært en slik leir i Frankrike i utgangspunktet.
Slik begynte også arbeidet med å rive leiren, og å flytte de rundt 9000 flyktningene som bodde der.
De ble sendt bort i busser og fikk muligheten til å søke asyl andre steder i Frankrike. De som ikke fikk søknaden innvilget ble deportert. Den offisielle nedstengningen av jungelen i Calais, for nesten nøyaktig fem år siden, har imidlertid ikke stoppet flyktningstrømmen helt.
Fortsatt befinner det seg rundt 2000 flyktninger i Calais – de fleste av dem håper å komme seg videre til Storbritannia.
Calais 2021
Så langt i år har mer enn 25 700 mennesker prøvd å krysse den Engelske kanalen, fra Calais til Dover. Mange av dem forsøker å ta seg over ved hjelp av oppblåsbare båter.
Dette er en dramatisk økning fra bare noen få år siden, og en tredobling fra det totale antallet i 2020. De fleste flyktningene ønsker ikke å bli i Frankrike, fordi de føler større tilhørighet til Storbritannia.
Det er gjort få undersøkelser på dette, men noen peker på at mange av flyktningene har familie og slektninger i Storbritannia som de ønsker å gjenforenes med.
I følge en rapport fra Human Rights Watch, utfører politiet i Calais jevnlig inspeksjoner, og det er ikke sjeldent at flyktningene blir kastet ut av de midlertidige hjemmene og hindret i å få mat. Dette bidrar lite til å løse situasjonen, og fører til at flere og flere prøver å ta seg over kanalen ulovlig.
De som klarer å ta seg over til Storbritannia har rett til å søke asyl, og kan oppnå flyktningstatus dersom de klarer å bevise at de ikke kan returnere til hjemlandet i frykt for forfølgelse. Andre blir stoppet under forsøket, og blir sendt tilbake til Frankrike.
For litt over en uke siden mistet 27 mennesker livet i det som blir beskrevet som en av de verste krisene i Den engelske kanal.
Den store debatten
I ettertid har debatten om flyktningene i Calais igjen blusset opp. Storbritannias statsminister Boris Johnson kritiserer Frankrike for å ikke gjøre nok, mens Frankrikes president Emmanuel Macron ber Storbritannia om å ta del i ansvaret. Boris Johnson mener at Frankrike må ta tilbake noen av flyktningene som ankommer Storbritannia, fordi det potensielt kan bidra til å redusere antallet mennesker som forsøker å ta seg over kanalen.
Under internasjonal lov har flyktninger rett til å søke asyl i det landet de selv ønsker, uavhengig av hvilket land de ankommer først. Det er imidlertid et annet regelverk i EU som sier at flyktninger kan bli sendt tilbake til det første EU-landet de ble registret i. Dette regelverket, kalt Dublin III, ble tatt i bruk 231 ganger mellom 2019 og 2020, der flyktningene ble sendt tilbake til kontinentet fra Storbritannia, etter å ha krysset kanalen.
Storbritannias utmeldelse av EU har derimot ført til at landet ikke lenger er med i avtalen, og slike utsendelser er derfor gjort betydelig vanskeligere.
Mens de to statslederne fortsetter å diskutere tall og lovverk, sitter flyktningene igjen uten en reell løsning. Calais fortsetter dermed å være byen der altfor mange drømmer om et bedre liv tar slutt.
Foto: Melissa Kinneberg
Publisert 6. desember 2021
