Leit å leie → Boligbyråkrati på Fransk

0 kommentarer
 
 

Har du en drøm om å bo i Paris? Det kan utvilsomt anbefales, men som norsk student kan møtet med det franske leiemarkedet være krevende. Det kan være nyttig å få litt innsikt i hvordan man skal gå frem.

iEuropa i Paris:

Frankrike er beryktet for sitt omfattende byråkrati. Man skal være forsiktig med hvor mye verdi man vektlegger slike stereotypier, men noen ganger treffer de ganske godt. Hadde det ikke vært for at høyrehånden min allerede er utslitt etter alle de franske dokumentene jeg har signert, hadde jeg skrevet under på at fransk byråkrati gjør det krevende å finne seg et sted å bo i Paris.

En del av vanskelighetene stammer fra et kulturkrasj mellom Norge og Frankrike. Som norsk utenlandsstudent får jeg lån og støtte fra Lånekassen på lik linje med alle andre norske studenter. Det er med disse pengene jeg betaler husleien min. Frankrike har ingen statlig låneordning og de aller fleste franske studenter er avhengig av støtte hjemmefra for å betale bokostnader. Siden utleier går ut ifra at en student ikke har nok kapital til å på egenhånd betale husleien, kreves som regel en «garantist». Dette er en person – gjerne en forelder – som går god for at leien blir betalt. Svært ofte er det også garantisten som faktisk betaler leien.

Å bo i Paris er en drøm for mange. Men å leie der er ikke like lett som man skulle tro. Foto: Henrik Arctander

For nordmenn føles det ofte merkelig at man etter mange år utenfor hjemmet plutselig er avhengig av foreldrenes signatur for å få skaffet et sted å bo. I tillegg må garantisten godkjennes og da kreves gjerne lønnsslipper, skatteattester, pass, og papirer på leie eller eie av egen bolig. Mye styr for at en forelder skal garantere husleien til sin finansielt uavhengige studentsønn eller -datter.

Garantistordningen kan by på problemer for utlendinger i Frankrike, særlig hvis man er fra utenfor EU/EØS-området. En kantonesisk venn av meg fikk ikke bruke sine foreldre som garantister, siden de ikke er europeiske. Poenget med hele systemet er at utleier kan føle seg sikker på at garantisten betaler leien dersom studentleietakeren ikke gjør det. Derfor foreslo foreldrene til min venn fra Hong Kong at de kunne betale et helt års leie i forveien. De fikk avslag. I sin iver etter å følge normer og regler, hoppet utleiebyrået fullstendig over all logikk og mistet nesten en klient. Løsningen endte med at faren til en annen venn av oss garanterte på vegne av min kantonesiske kamerat.

Utover en garantist, krever mange franske utleiere en kopi av passet ditt (greit nok, de vil vite hvem du er), studentbevis (ikke spør meg hvorfor), samt en del personlig informasjon om hva du gjør, har gjort tidligere, hvor du er folkeregistret osv. Én ting er å fylle ut alt dette for den ene leiligheten man skal bo i fremover – en annen er når dette må gjøres for alle leilighetene man besøker. Paris har et ganske intenst boligmarked og det er ingen garanti for at man får verken den første, andre eller tredje leiligheten man besøker.

Det kan med andre ord være slitsomt å finne seg en leilighet i Paris. Når det er sagt, er det absolutt verdt bryet! Lysets og kjærlighetens by er et fantastisk sted å bo, fransk mat holder høy kvalitet og franskmenn er herlige. Så da får det heller være at landet til tider byr på brysomme byråkratiske systemer.

 

Foto: Carl Campbell

Publisert 5. oktober 2021


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *