Er den skyhøye kraftprisen EUs skyld?

0 kommentarer
 
 

Kraftprisen har skutt i været både i Norge og EU den siste tiden. I EU har de høye prisene ledet flere til å rette en beskyldende finger mot unionens forsøk på grønn omstilling.

iEuropa i Brussel:

Det har lenge stormet rundt EUs grønne giv (Green Deal). Omstillingspolitikken til unionen er ambisiøs – som den må være for å nå målet om 55 prosent reduksjon i utslipp innen 2030 – og kritikere av den har lenge spådd at den vil lede til høye utgifter for EU-medlemmenes innbyggere.

Særlig er det avgiften på karbon som får kritikk fra både høyre og venstre. Til nå har EUs system for karbonkvoter og karbonskatt bare gjeldt enkelte markeder, men planen er å utvide systemet til drivstoff for kjøretøy og oppvarming av hushold. Det har ledet til varsler om høyere utgifter for folk flest og referanser til de gule vestenes opprør i Frankrike.

Høyere utgifter var i vår, da planen ble lansert, hypotetiske. De skyhøye kraftprisene som nå herjer Europa har gjort dem til en realitet for mange. Prisøkningen har igjen ledet til krav om å begrense EUs reformiver for grønn politikk, samt anklager om at det nettopp er dennne politikken som har ledet til høyere priser. Stemmer det?

Varierende årsaker
Det er mange årsaker som trekkes frem som forklaring på at kraftprisene stiger i Europa. Blant annet har en tørr og vindstille sommer ledet til lavere produksjon av miljøvennlig kraft enn vanlig. I tillegg har hjemmekontor og en kald vinter ledet til tommere gasslagre enn vanlig.

At man stadig beveger seg lengre og lengre bort fra kull som en primær fyringskilde har også ledet til en større etterspørsel etter gass. I samspill med økt konkurranse om gass fra Asia, har dette ledet til en sterk økning i gassprisene i Europa. Selv om gass bare utgjør en femtedel av Europas gassforsyning, så gjør et komplisert europeisk kraftmarked at gassens pris får en uproporsjonalt stor påvirkning på kraftprisen totalt.

Det ser altså ut som at det for øyeblikket er de skyhøye prisene på gass som driver prisøkningen. Hvilken rolle spiller da EUs klimapolitikk i saken?

Tøff omstilling
I en analyse av den pågående kraftsituasjonen peker tankesmien Bruegel på den grønne omstillingen som en av årsakene til situasjonen. EUs omstilling til fornybare energikilder er på god vei, skriver analysens forfattere, men den er ikke fullendt nok. I mellomlandet, hvor man fokuserer litt på fornybar energi, men ikke helt, så vil man være utsatt for de høyst varierende prisene på fossile energikilder når behovet melder seg.

Unionens foreslåtte løsning er å gå ytterligere inn for den grønne omstillingen. På den måten gjør man seg selvforsynt med grønn kraft – og er ikke lenger utsatt for gassprisenes nykker.

Dette var også beskjeden fra Frans Timmermans, som leder Europakommisjonens arbeid med EUs Green Deal, til Europaparlamentet forrige uke. Karbonprisen til EU kunne anses å være skyld i en femtedel av prisøkningen, sa Timmermans, men hadde omstillingen kommet fem år lengre ville man ikke vært i denne situasjonen, ettersom man da ikke lenger ville vært avhengig av fossile energikilder.

I et svar til kritikerne som mener økte priser vil ramme de som allerede har lite, svarte Timmermans at alle politiske verktøy må tas i bruk for å fordele byrdene slik at disse ikke rammes hardest. Det kommer imidlertid til å bli dyrt å gjøre EU utslippsnøytralt, og i overgangen til en slik hverdag kan prisene igjen skyte i været. Det er imidlertid dyrere å la være.

 

 

Foto: Jeanne Menjoulet/Flickr

Publisert 27. oktober 2021


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *