Frihet, likhet og brorskap i hodeplaggets tid

 
 

De siste årene vitner om stadig økt debatt rundt lovverket om religiøse hodeplagg, samt debatt angående ekstremisme og sekularisme i Frankrike. I kjølvannet av det religiøst motiverte mordet på Samuel Paty i oktober 2020 har temaet fått enda mer oppmerksomhet. Lokale saker og innlegg på sosiale medier medfører debatt rundt landets lovverk og holdninger.

I 2016 brakte daværende statsminister Manuel Valls et forbud mot hodeplagg for franske elever og studenter på banen, men debatten dreier seg nå rundt islamofobi og sekularisme. Er friheten til å uttrykke seg begrenset til ikke-muslimer?

Liberté, égalité, fraternité – frihet, likhet og brorskap. Slik lyder Frankrikes nasjonale motto, etablert i kjølvannet av stormingen av Bastillen under den franske revolusjonen. I dag er statens sekularisme en viktig del av sikringen av disse prinsippene. Målet er å garantere ytringsfrihet for både troende og ikke-troende og statens nøytralitet. Borgere skal behandles likt. Men hvordan fungerer dette i praksis, sett i lys av dagens multikulturelle samfunn i Frankrike?

En kontroversiell lov som forbyr det å bære religiøse symboler i utdanningsinstitusjoner, biblioteker og offentlige bygg fikk i 2004 gjennomslag under daværende president Jaques Chiracs regjering. Den er per dags dato fortsatt gyldig, og mange frykter såkalt “radikal” sekularisme og dobbeltmoral fra statens side, ettersom en slik tilnærming kan brukes til å undertrykke og stigmatisere muslimer i Frankrike. Islamofobi er et utbredt fenomen i Frankrike, og det er en økning i hatkriminalitet og angrep på moskéer.

En sak som har fått stor oppmerksomhet i sosiale medier, omhandler en nonne som ble nektet bolig fordi hun var iført en religiøs bekledning. Dette er, ifølge dagens lovverk, forbudt. Lokale myndigheter har beklaget saken, og den konservative senatoren Bruno Retailleau har forsvart nonnen og drar et skille mellom kristne og muslimske hodeplagg. Det kristne hodeplagget er akseptabelt mens det muslimske ikke er det, ifølge Retailleau. Dette signaliserer en form for dobbeltmoral.

Foto: Islamicus/Flickr

Samtidig peker mange på økende ekstremisme og religiøst motiverte angrep, som blant annet drapet på Samuel Paty i 2020. Som en del av undervisningen hadde Paty tatt i bruk Muhammed-karikaturer. Dette resulterte i at han den 16. oktober ble halshugget av en 18 år gammel elev. I 2015 vakte Charlie Hebdo-saken også sterke reaksjoner, der det satiriske tidsskriftet ble angrepet av muslimske terrorister. Sakene vitner om økende ekstremisme, og kompliserer debatten videre på grunn av avstanden mellom motstandere av radikal sekularisme, islamofober og de som frykter religiøst motivert terrorisme.

Det franske senatet stemte i mars 2021 gjennom et forslag til lovendring som tilsier et forbud mot all bruk av religiøse hodeplagg for mindreårige i offentlig rom. Muslimer føler seg stigmatisert av loven, og at det begrenser deres ytringsfrihet. Det blir også sagt at loven kun brukes som et politisk verktøy for å vinne flere konservative velgere, i forkant av det kommende presidentvalget. Det fryktes at lovendringsforslaget er det første steget mot et gradvis mer islamofobisk samfunn. Mye tyder dermed på at loven ikke vil få gjennomslag, men hva resultatet blir, gjenstår å se. Det er likevel ingen tvil om at bruk av religiøse hodeplagg, islamofobi og ekstremisme forblir sterkt debatterte temaer i Frankrike.

Foto forside: Place de la Bastille, Flickr.

Foto: Le Génie de la Liberté, Flickr. 


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *