Den siste måneden har det blitt rapportert om stadig økt spenning i Ukraina etter at Russland stasjonerte rundt 80 000 militært personell på grensen mellom de to landene. Generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, påpeker at dette er den største mobiliseringen av russiske tropper siden annekteringen av Krim i 2014. Det skaper bekymring i Ukraina – og i resten av Europa.
RUSSISK OPPRUSTNING
I følge ukrainske myndigheter har Russland så langt stasjonert rundt 40 000 soldater i Voronezh-regionen, samt 40 000 soldater på Krim. I tillegg til dette, skal de tidligere denne uken ha utført militærøvelser i Svartehavet med både sjø- og luftforsvar. Den russiske forsvarsministeren Sergei Shoigu hevder at opprustningen kun er en del av en militærøvelse for å teste landets forsvarsevner, og at øvelsen vil være ferdig i løpet av et par uker. Det har derimot kommet motstridende uttalelser fra Kreml den siste tiden; de har blant annet konstatert at de vil være villige til å sende støtte til Donbass-regionen i Ukraina, der Russland-støttede separatister kjemper mot ukrainske soldater.
FORVIRRING RUNDT RUSSISK INTENSJON
Russlands opprustning på grensen til Ukraina kom uten forvarsel, og det er derfor sådd tvil i det internasjonale samfunnet om hva landets egentlige intensjoner er. En mulig forklaring for hvorfor Russland skulle ønske økt spenning inkluderer det faktum at forholdet mellom Russland og USA har forverret seg den siste tiden etter at den amerikanske presidenten Joe Biden kalte Russlands president Vladimir Putin for ‘en morder’. En annen forklaring som er lagt frem er at Russland prøver å skifte fokus vekk fra situasjonen rundt Alexei Navalny, den russiske aktivisten som i fjor ble forgiftet og som nå sitter fengslet i Russland. Uansett forklaring er det fryktet at situasjonen den siste måneden vil føre til at den syv år lange konflikten, der omtrent 14 000 mennesker har mistet livet, vil eskalere. Noen medier hevder at et forestående angrep er usannsynlig, mens Russland-spesialist Nigel Gould-Davies ved Det Internasjonale Instituttet for Strategiske Studier (IISS), påpeker at Europa må være forberedt på overraskelser, og at det gradvis blir flere som mener at det vi nå ser, ikke er et Russland som kun ønsker å vise frem sin styrke. Hvis Ukraina trues, vil dette påvirke resten av kontinentet.
UKRAINA MOTTAR STØTTEERKLÆRINGER
Selv om Ukraina står utenfor NATO, har landet mottatt støtte fra flere parter innad i alliansen. NATO, som uansett ser på Ukraina som en alliert, har oppfordret Russland til å avslutte sin opprustning, og omtaler samtidig Russlands handlinger som ‘grunnløse’. Tysklands forbundskansler Angela Merkel har også uttalt offentlig at de russiske styrkene må trekke seg tilbake snarest. Presidenten i Ukraina, Volodymyr Zelenskiy, har vist takknemlighet for støtten, men har også benyttet situasjonen til å presse medlemslandene til å på nytt vurdere Ukrainas medlemskap i alliansen. NATO på sin side har uttalt at Ukrainas forsvar ikke når opp til de kriteriene som er satt til grunn for medlemskap. Dermed sitter vi igjen med et Ukraina hvor spenningen stadig øker, et Russland med uante intensjoner og et NATO og Europa som nøye følger med på utviklingen fra avstand. Det gjenstår å se i løpet av den kommende tiden hvilket utfall det får.
Foto forside: Soldater, Canva.
