Første mars ble det klart at Frankrikes tidligere president, Nicolas Sarkozy, er dømt til tre års fengsel etter at retten fant ham skyldig i forsøk på å bestikke en dommer. Sarkozy føyer seg dermed inn i en lang rekke av viktige franske konservative politikere med rettslige skandaler.
Konservative sentrum-høyrepartier av såkalt Gaullisme har vært toneangivende i Frankrike siden den femte republikken ble opprettet i 1958, men ligger i dag med brukket rygg – trålende bak det liberale partiet til nåværende president Emmanuel Macron og ytre-høyre partiet til Marine Le Pen. De mange korrupsjonsskandalene spiller en stor rolle i fallet til de konservative.
Hva er den nåværende skandalen rundt den tidligere presidenten? Sarkozy er dømt for å ha, i 2014, tilbudt en dommer en luksuriøs pensjonsordning i bytte mot informasjon angående en annen rettsak mot presidenten. Rettssaken som nå har dømt Sarkozy er blitt anklaget av presidentens støttespillere for å være en heksejakt mot den karismatiske politikeren og det er blitt poengtert at det er få håndfaste bevis tilstede. Sarkozys advokat har uttalt at de kommer til å anke dommen. Etter at Sarkozy tapte valget i 2012 har han vært involvert i et halvt dusin rettssaker, men han har ikke blitt dømt i noen før nå. Omdømmetapet som følger med en fellende dom kan ramme partiet til Sarkozy – Les Républicains (LR) – hardt. Til tross for at det er snart ti år siden Sarkozy var president, har han beholdt stor innflytelse i LR og mange i partiet ønsker han som partiets kandidat i presidentvalget neste år. Dette håpet forblir trolig en knust drøm for Sarkozys tilhengere. LR har nemlig dårlig erfaring med korrupsjonsbefengte presidentkandidater.

Presidentvalget i 2017 var høyst utradisjonelt. Verken det sosialdemokratiske partiet eller konservative LR maktet å komme seg til andre valgrunde, hvor det isteden ble stemt over Macron eller Le Pen. Bare et år i forveien så det ut til at valget skulle gi LR og deres toppkandidat François Fillon en klar seier. Slik gikk det ikke: i løpet av valgkampen kom det frem at Fillon i en årrekke hadde oppfunnet diverse godt betalte jobber for sin kone uten at hun gjorde noe nevneverdig arbeid i noen av stillingene. Korrupsjonsskandalen red Fillon som en mare og LR falt drastisk på meningsmålingene, noe som banet veien for Macron og Le Pen. François og Penelope Fillon ble i fjor dømt til henholdsvis fem og tre års fengsel.
Skandalene i LR går lenger tilbake i tid. Partiets forløper – Union pour un mouvement populaire (UMP) – ble startet av tidligere president Jacques Chirac. Chirac ble i 2011 dømt til to års fengsel for å ha misbrukt felles goder og for å ha ansatt en rekke personer i fiktive stillinger. Det påfølgende året tapte daværende president Sarkozy makten til sosialdemokraten François Hollande. UMP ble omdøpt til LR i 2015. Året etter skulle partiet velge sin presidentkandidat for 2017. De fleste trodde kampen ville stå mellom Sarkozy og Alain Juppé. Juppé, tidligere statsminister under Chirac, hadde vært ute av politikken siden 2004. Hvorfor? Han var dømt for samme korrupsjonssak som senere skulle felle Chirac. Det var verken Juppé eller Sarkozy som vant nominasjonen om å bli presidentkandidat, men derimot Fillion som altså gikk på et voldsomt valgnederlag etter atter en korrupsjonsskandale.
Chirac, Sarkozy, Fillion og Juppé utgjør kanskje de fire viktigste personene for LR/UMP de siste tiårene og alle fire er dømt for korrupsjon. Hvis LR skal gjenreise seg behøves trolig en real oppvask og omdømmerensing. Med mindre det skjer i løpet av året, står trolig også presidentvalget i 2022 mellom Macron og Le Pen.
Forsidebilde: Nicolas Sarkozy, Flickr.