Det nærmer seg snart ett års koronajubileum, og det som skulle få oss ut av koronamarerittet, selve vaksinen, ser ikke ut til å ha ført til noen vesentlige forbedringer enda.
Da den første vaksinen ble godkjent 21. desember pustet mange lettet ut. Etter et år med hjemmekontor, avlyste utenlandsreiser og minimal sosial kontakt, hadde mange håpet på at vaksinen ville gi oss den gamle hverdagen vår tilbake. Da den første norske pasienten fikk vaksinen andre juledag, ble det filmet på nasjonal TV som da den første mann gikk på månen. Vaksinens rolle for å ende pandemien ble så essensiell at Erna Solberg til og med kalte andre juledag for en frigjøringsdag. Likevel ble Norge stengt ned igjen i januar, og det samme gjorde Danmark, Tyskland og flere andre europeiske land. I de fleste land er det fortsatt strenge restriksjoner som gjelder, og her i Frankrike har vi fortsatt innetid til klokken 18.00. Når vil restriksjonene ta slutt?
Seks prosent av den europeiske befolkningen har fått vaksine
Ifølge Oxford universitetets egen oversikt Our World in Data, skal 6,05 prosent av den europeiske befolkningen ha fått koronavaksinen. Av en samlet populasjon på 749 millioner mennesker, tilsvarer dette nærmest 45 millioner vaksinerte. Storbritannia er ledende i Europa med over 16 millioner vaksinert, som tilsvarer 24 prosent av befolkningen. Det er derimot store forskjeller på hvor fort vaksineringen går. Med unntak av Storbritannia, har de fleste land i Europa kun vaksinert rundt fem til seks prosent av befolkningen. Tyskland, Frankrike og Italia blir kritisert for å ha et langsomt vaksinasjonsprogram. Per i dag har forholdsvis fire millioner tyskere og tre millioner franskmenn og italienere fått vaksinen. Tatt i betraktning landenes størrelse utgjør dette omkring fem prosent av befolkingen per land. Den samme kritikken er også rettet mot Norge, som så langt har vaksinert 5,8 prosent av befolkningen, noe som nærmer seg det europeiske gjennomsnittet.
Kan vi kritisere EU?
Selv om vaksineringen på verdensbasis ligger på 2,4 prosent, er Europas prestasjon dårlig sammenlignet med land som USA, hvor 17 prosent allerede er vaksinert. I Israel var rundt 80 prosent av alle israelere vaksinert 17. februar. Disse resultatene får de fleste av oss til å lure på hvordan vi endte opp med så lave vaksinasjonstall. Mye kritikk har blitt rettet mot EU. Hovedsakelig mot den lange tiden brukt på godkjenning. Storbritannia godkjente den første vaksinen 2. desember, og EU godkjente den 21. desember. Dessuten kom vaksinasjonsprogrammet senere i gang i EU. Dette skyldtes et mer omfattende regelverk samt input fra hvert medlemsland. Det er gjort for å sikre en god rettslig avtale med de ulike leverandørene og en rimeligere pris enn for eksempel Storbritannia og Israel fikk, som punget ut vesentlig mer.
Det er ikke fullt og helt EUs feil at vaksinasjonen går så tregt. Ansvaret er heller å finne hos hvert enkelt medlemsland. Så langt har unionen levert på å sikre en solid vaksinasjonsavtale, med et godt rammeverk. Det er opp til landene å gjøre vaksineringen så effektiv som mulig. EU-kommisjonen sikret seg mer enn 2 milliarder vaksinasjonsdoser fra seks selskaper og har som mål å vaksinere 70 prosent av den europeiske befolkningen innen sommeren.
Kan nok åpne opp til sommeren
Det kanskje viktigste spørsmålet er om det blir mulighet for en normal hverdag til sommeren, slik som EU-kommisjonen og folk flest håper på. Til tross for en sen start, er det fortsatt mulig å vaksinere store deler av befolkningen innen sommerferien. Dessuten kan en gjenåpning skje selv uten full vaksinering, hovedsakelig fordi de i risikogruppen samt helsepersonell er først ute med å bli vaksinert. Selv om vi sannsynligvis må klare oss med restriksjoner en god stund til, kan vi nok regne med en vanlig høst i 2021. Kanskje ikke frigjøringsdagen kom i desember i fjor likevel, men den er i hvert fall nær.
Foto: Den første vaksinering i EU, Europakommisjonen.
