Fra gullhåp til katastrofe

0 kommentarer
 
 

I sommer ble Tsjekkia sett på som korona-gullhåpet til Europa. Landet gjorde det bra; smittetallene var lave, optimismen høy og korona, ifølge dem, nær borte og utslettet. Andre europeiske land så til Tsjekkia for å finne en fasit på hvilke politiske virkemidler og restriksjoner man skulle bruke, da suksessen med å få ned smittetallene der var høy. Dette har imidlertid raskt endret seg. 

I dag stiger smittetallene i Tsjekkia, og de har allerede steget til et ugjenkjennelig nivå. Det som i sommer var Europas suksesshistorie, har på kort tid blitt et eksempel på hva som kan gå galt – og hvor fort det kan skje. Det bygges et nytt provisorisk sykehus for å demme opp for det stigende helsehjelp-behovet, og myndighetene setter ukentlig inn nye tiltak i håp om å redusere smitten. På kveldstid er det portforbud, munnbind er påbudt innendørs og utendørs, og alt relatert til fritid og underholdning er lukket eller stoppet. Landegrensene er også stengt for turisme. Alt i alt en skarp motsetning til sommermånedene.

Antall smittet av COVID-19 i Tsjekkia har nå økt til et nivå høyere enn de fleste andre land i Europa. På kort tid opplevde landet en pandemi de mente var ferdig, til en pandemi som herjer i hver by og hver gate. I sommer lå antall smittede nede i 100-200 tilfeller i døgnet sammenlignet med over 15 000 i dag. Hovedstaden Praha, som i sommer feiret slutten av korona med folkefest og felles middag til innbyggerne, ser nå kun stengte butikkvinduer, økonomisk fortvilelse og overfylte sykehus. Mang enn gang har landets hovedstad blitt omtalt som en «spøkelsesby», men enn så lenge ser landet derimot lite endring i smittetallene. De forblir stabilt høye, om ikke stigende, og man kan spørre seg om hvor dette ender. Hva var det som gikk så feil, i et land som tidligere kunne smykke seg med tittelen «minst smitte»?

Tomme gater i Praha. Foto: Flickr

Det er vanskelig, om ikke gagnløst, å sette fingeren på en spesifikk hendelse som bidro til den kraftige oppblomstring av korona. Og kanskje var det heller ikke nødvendigvis kun en bidragsyter til den plutselige endringen. For landet åpnet fort, og helt. Det man derimot kan peke på som bidragsyter, er den vaklende og ustabile ledelsen. For, mens Tsjekkias innbyggere står på for å bekjempe smitten, har mannen som lager landets restriksjoner blitt tatt for brudd på nettopp samme lovverk. Landets tidligere helseminister, Roman Prymula, ble nylig oppdaget for å legge et møte til en nedstengt restaurant. Ikke brukte han maske utendørs, et påbud som samme uke var innført av han selv i kraft av tillitsrollen «minister». Etter denne hendelsen måtte han si i fra seg jobben. Selv prøvde han forgjeves å fornekte episoden med gjentakende fortellinger om at ingen restriksjoner var brutt, i hvert fall ikke med vilje. Det må nevnes at Prymula inntrådte jobben som helseminister i slutten av september – kun noen få uker før det gikk galt.

Hva slags eksempel setter det når landets ledere selv ikke overholder retningslinjene – vel å merke også egne retningslinjer? Da blir det vanskelig å snakke om en felles dugnad og en kamp mot korona, til tross for statsministerens tydelige presisjon om at «vi må lede ved å sette et eksempel». Kanskje ikke så rart at befolkningen i Tsjekkia ofte unngår å se alvoret.

Man kan også undre seg i om landets ukentlige endringer, oppdateringer og nye restriksjoner resulterer i en forvirret og oppgitt befolkning. For Tsjekkia er utvilsomt et land med hyppig endring, i håp om å bøte for en usikker fremtid. Uansett hva grunnen til den høye spredningen er, er det utvilsomt en skummel utvikling landet står ovenfor. Fra gullhåp til katastrofe gikk fort, og det som tidligere var en suksesshistorie kan tvilsomt si å stå som et eksempel å følge. Statistikken er svært skremmende, og bør virke som skremsel for andre land.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *