Onsdag den 28. oktober fikk franskmenn og jeg en beskjed vi ikke så komme; fire uker lockdown fra og med fredag 30. oktober. Nå krysser franskmenn fingrene for å kunne se sine kjære igjen til jul. Hvordan ble det slik?
Bare røde land igjen
Som mange andre ble jeg håpefull da smittetallene sank i sommer. Den lange våren med nedstengninger flere steder, ble erstattet av en sommer med åpne grenser. I august reiste jeg hjem fra Frankrike uten å være i karantene, og vi snakket om grønne, gule og røde land. I seg selv virker det som en evighet siden. For etter august økte tilfellene dramatisk igjen og fortsatte å stige utover høsten. De fleste europeiske lands smittekurver for 2020 ser nå ut som å ta en u-form, og Frankrike er ett av landene hvor smitten økte aller mest. Sist søndag og tre dager før Macron annonserte en ny lockdown, nådde landet det høyeste smittetallet i hele 2020 med 52 000 nye tilfeller.
Den andre bølgen er blitt et fenomen i hele Europa
Til tross for at Frankrike er det landet som har innført de strengeste restriksjonene, er ikke landet alene om høye smittetall. Samlet sett har koronarelaterte dødstall økt med 30 prosent, og vi så 1,5 millioner nye tilfeller i Europa sist uke. Det har vært store opprør i Madrid etter at den spanske regjeringen erklærte en seks måneders unntakstilstand, og beordret et landsdekkende portforbud fra 25. oktober. I Tyskland annonserte Angela Merkel sist uke en måneds «soft» lockdown fra 2.-31. november, men til forskjell fra Frankrike holdes butikker og frisører fortsatt åpne. I Italia ble det satt i gang restriksjoner 26. oktober da nye daglige tilfeller oversteg 20 000. Ytterligere restriksjoner har blitt innført i Belgia, Portugal, Hellas, Nederland, Irland og Danmark.
Gjenåpningen kan ha kommet for tidlig
Det er vanskelig å peke på én spesifikk årsak til den økende smittespredningen i Europa, men det kan se ut som at gjenåpningen kom for tidlig. EUs gjenåpning i juni og juli kom til dels av et behov for arbeidskraft, men også for at land med stor avhengighet av turisme ikke skulle gå i økonomisk ruin. Tour de France med deres tusenvis av tilhengere, større arrangementer og åpne barer og restauranter med få restriksjoner, kan alle ha bidratt til den økende smitten Frankrike og Europa for øvrig opplever. Til tross for at smitten også har økt i Tyskland, kan en gjerne også ta frem det kulturelle aspektet i diskusjonen om god koronapolitikk. Søreuropeere er i større grad enn oss nordeuropeere vant til å bo i samme husstand, gjerne med flere generasjoner under samme tak. Spanjoler, italienere og franskmenn har også en kultur hvor kaféer og restauranter er viktige for det sosiale livet, og hvor man ofte er i nær kontakt med venner og familie gjennom klemming og kyssing. Det er også mer vanlig blant nordmenn å bo alene enn det er for andre europeere, ifølge estimater fra Oxford’s «World in Data», og dette kan ha noe å si for spredningen.
En tredje bølge i vente?
Så langt er det vanskelig å si om den andre nedstengningen vil være over i Frankrike før jul, og hvordan en eventuell gjenåpning vil bli. Flere franskmenn er urolige for at en tidlig gjenåpning kan føre til en liknende spredning som i høst, og dermed en tredje lockdown. Selv om alt avhenger av hvordan smittespredningen utarter seg videre, vil det nok være mindre sannsynlig at en potensiell ny bølge fører til en tredje lockdown, og EU har allerede offentlig påpekt at de forventer å starte vaksinering av EUs befolkning tidlig i 2021. Dersom dette blir tilfellet, vil vi kunne leve normalt i Europa fra sommeren eller høsten 2021. Imens får vi krysse fingrene for at dette blir de aller siste ukene med et nedstengt Europa.
