Store kontorer og større ambisjoner

0 kommentarer
 
 

Nylig holdt kommisjonspresident Ursula von der Leyen sin aller første «State of the European Union». Ideen bak talen er, som navnet tilsier, hentet fra USA og er ment å gi et bilde av status Europa, samt en visjon for framtiden.

Ursula von der Leyen ble kommisjonspresident i kjølvannet av en politisk hestehandel få ble overrasket over, men desto færre kunne spådd utfallet av. På mange vis er hun den rake motsetning av sin forgjenger, luxembourgske Jean-Claude Juncker. Ursula von der Leyen har i europeiske medier blitt fremstilt som en isdronning, med soverom på kontoret så hun kan jobbe døgnet rundt. En hardtarbeidende politiker som med sin legeutdanning og syv barn nærmest har fremstått som en parodi på klisjeen om den effektive tyskeren. Hennes forgjenger, i en slags kontrast, ble kjent for å leie ut en hel hotelletasje i Brussel som sin personlige leilighet og kontor. Juncker flyttet aldri ut av hotellet under tiden han var kommisjonspresident, men fikk  arbeidsgiveren til å betale for det hele. En kan jo tenke seg til hva det hadde gjort for Erna Solbergs rykte og popularitet om hun hadde leid en hel etasje på Grand Hotell på skattebetalernes regning gjennom flere år, slik at hun bodde nærmere jobben. Heldigvis er Ursula von der Leyen en annen type enn Juncker.

Årets «State of the European Union» ble holdt foran Europaparlamentet i Brussel. I et ovalt, stort rom, med et podium i den ene enden og syv rader med benker foran det. De syv radene brer seg ut jo lenger bak man kommer i rommet. Der det på første rad står en benk står det på andre to, og tredje tre, slik at rommet etter hvert rommer en stor halvsirkel med benker, inndelt i de syv filene etablert helt forrest. Jeg har tidligere tenkt at rommet presterer å se både usedvanlig alminnelig ut og helt spesielt ut på en og samme tid. Som om det er inspirert av fransk barokk, moderne minimalisme og kommunehuset i Hamar samtidig.

Europaparlamentet, «State of the EU». Foto: EC

I talen snakket von der Leyen om flere store temaer, men jeg skal forsøke å begrense meg til tre av de viktigste; klima, covid og menneskerettigheter. Den første av disse tre skapte flest overskrifter hjemme etter at von der Leyen formulerte sin ambisjon om å heve EUs mål om utslippskutt til 55 % innen 2030. Kommisjonen publiserte mot slutten av fjoråret sin «Green Deal», også den med et navn som vil gi mening for USA-kjennere. Strategien har som hovedmål å gjøre hele Europa klimanøytralt innen 2050, et mål von der Leyen har omtalt som Europas månelanding. Siden strategiens publisering har den grønne omstillingen blitt blant EUs viktigste satsingsområder, som påvirker alt som kommer ut av Brussel.

Dette fører oss til den andre av talens store temaer, covid-19-pandemien. Euro-området har kun i andre kvartal av 2020 opplevd ett 12.1 % fall i BNP, som er svært dramatisk. I sin tale var von der Leyen tydelig på viktigheten av solidaritet og at EU spiller en sentral rolle i å løfte medlemstatenes økonomier tilbake til tidligere nivå. Hun var også tydelig på at gjenoppbygningen vil være grønn. «Korona-krisen er nettopp det – en krise», sa von der Leyen, men også en mulighet til å satse fornyet på grønn innovasjon og bærekraftighet.

Før jeg kom til Brussel ville jeg tenkt at budskapet om å se korona-krisen som en mulighet var lettere far fetched. Men de syns ikke det her, i hjertet av et EU som ofte har brukt nettopp kriser til å skyte seg fram. Krise og mulighet er ikke synonymt, men definisjonsmakt er svært viktig, og det vet von der Leyen. Pandemien har ifølge von der Leyen understreket behovet for internasjonalt helsesamarbeid, derfor ønsker hun å satse på nettopp dette. Det påvirker oss i Norge i stor grad etter at vi ble en del av EUs vaksinesamarbeid. Verdens ledende aktører i jakten på en korona-vaksine har vist seg å være USA, Russland, Kina og EU. I sin «State of the European Union» forteller Ursula von der Leyen om arbeidet med å utvikle en europeisk vaksine, men også viktigheten av å dele denne, og tenke i et globalt perspektiv for å bekjempe covid-19.

Menneskerettigheter var et gjennomgående tema i flere av sakene von der Leyen pratet om. I Polen har økt statlig kontroll over domstolene gjort at regjeringen i praksis kan påvirke dommere slik de ønsker. Det er ikke en trend man er vant til å se i Europa, og en som heller gir assosiasjoner til autoritære regimer, hvor all makt er sentrert hos en liten gruppe. Men det er etter at utviklingen av såkalte «LHBT-frie soner» i Polen blir nevnt at den lille, tyske tungvekteren skikkelig trår til. Demokratiets vind vil blåse gjennom Hviterussland slår hun fast, og Russland – dere er neste.

Det er langt mer jeg kunne skrevet om, men jeg frykter dessverre at mer vil minske betydningen av det jeg allerede har skrevet. Mer er tross alt ikke alltid bedre, selv når det gjelder europeisk politikk. Ursula von der Leyen har en lang vei å gå for å innfri sine løfter og håp for framtidens EU. Om von der Leyen innfrir sine egne ambisjoner vil det bety et langt grønnere og mer samlet EU, som ikke bare utgjør en regional makt, men en global og innflytelsesrik aktør. Et EU som er synonymt med en sterk økonomi og en forkjemper for minoriteter over hele verden. Så gjenstår det å se om hun klarer det.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *