Europa må behandle klimakrisen som en krise

0 kommentarer
 
 

Torsdag 20. august var det nøyaktig to år siden Greta Thunberg satte seg utenfor Riksdagen i Stockholm, med plakaten «Skolstrejk för klimatet». I løpet av denne tiden har millioner av klimaaktivister tatt til gatene og krevd klimarettferdighet og strukturell endring. De har krevd at de voksne lytter og tar den globale trusselen alvorlig.

Koronapandemien har på flere måter markert hvordan en global krise må håndteres, iallfall har noen land vist vilje til handlekraft. Hvorfor blir ikke da klimaet behandlet som en krise? Torsdag 20. august møtte den svenske klimaaktivisten og andre Fridays for Futureaktivister den tyske forbundskansleren i Berlin, hvor dette var møtets kjerne.

Bakgrunnen for møtet var et åpent brev med tittelen «Face the Climate Emergency» som ble publisert i avisa The Guardian av Thunberg og andre kjente klimaaktivister, blant annet tyske Luisa Neubauer som er blant lederne for bevegelsen Fridays for Future i Tyskland. Aktivistene har etterspurt krav til EU og verdensledere om å følge opp klimakrisen og dermed #FaceTheClimateEmergency.

Dette innebærer eksempelvis øyeblikkelig stopp av utvinning og subsidiering av fossilt brensel, og at EU og andre deler av verden blir klimanøytrale innen 2050. Fridays for Futureaktivistene vil rett og slett understreke at europeiske og globale ledere faktisk har forpliktet seg til å etterfølge Paris-avtalens krav om å holde den globale gjennomsnittstemperaturen til godt under 2 grader – helst 1,5 grad.

Fridays for Future. Foto: Tommi Boom, Flickr

Etter et 90-minutters langt møte med Angela Merkel, møtte den svenske klimaaktivisten pressen:

– Politiske beslutningstakere må trå ut av komfortsonen og være modige nok til å tenke langsiktig og prioritere fremtiden.

Hovedbudskapet til Thunberg var at klimakrisen må behandles som en krise, slik som koronakrisen har blitt behandlet.

Det at møtet ble holdt i Berlin, understreker Den tyske forbundsrepublikkens særstilling når det gjelder håndteringen av klimakrisen. Tyskland leder formannskapet i Rådet for Den europeiske union – et av Europas viktigste beslutningsorganer, og skal gjøre dette frem til 31. desember 2020. Ettersom formannskapet kan påvirke den politiske agendaen, står Tyskland i en unik posisjon til å prioritere klimatiltak og følge opp klimamålene. Med dette forventes det en ekstra innsats fra forbundsrepublikken i møtet med den globale krisen.

Det ble klart etter torsdagens møte at Merkel og Fridays for Future-aktivistene er enige om at den globale oppvarmingen fører med seg katastrofale konsekvenser for jordkloden. Videre har europeiske land et ansvar når det kommer til å iverksette ytterligere tiltak som kan redusere klimautslippene. Partene kom likevel ikke fram til løsninger for hvordan disse kravene skal etterleves. Dermed ble møtet med den tyske forbundskansleren ikke annet enn symbolsk.

Klimaaktivistenes besøk i Berlin markerte begynnelsen på det tredje året med skolestreik for klimaet. Utfordringen om hvordan interessene til de fremtidige generasjoner skal balanseres med interessene til dagens generasjoner kan på ingen måter underdrives. En anerkjennelse av klimakrisen som en utfordring er ikke nok.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *