EU starter arbeidet om sanksjoner i det som anses å være et urettferdig presidentvalg.
Demonstrasjonene i Hviterussland denne måneden førte til at presidenten for Det europeiske råd, Charles Michel, inviterte EUs 27 statsoverhoder til en ekstraordinær videokonferanse sist onsdag. Der kom det frem at EU-lederne ikke anerkjenner resultatene av presidentvalget i Hviterussland, og om kort tid vil de innføre sanksjoner mot de som var involvert i valgfusk og undertrykkelse av protestene.
– EU vil om kort tid innføre sanksjoner mot et betydelig antall individer som er ansvarlige for vold, undertrykkelse og valgfusk, sa Charles Michel på slutten av møtet.
Redsel for russisk innblanding fikk fart i EU
Å innkalle til et EU-toppmøte om Hviterussland virket usannsynlig for bare uker siden, men de massive protestene i Minsk har fått EU til å åpne øynene for det som kalles Europas siste diktatur. Muligens har denne blindheten i EU overfor det hviterussiske regimet hatt en sammenheng med en redsel for russisk innblanding å gjøre. Hviterusslands nyvalgte president Aleksandr Lukashenko oppfordret Vladimir Putin til å redde regimet forrige helg.
Presidentvalget som skapte protester
Protestene i Hviterussland kom etter det omstridte presidentvalget den 9. august. Kunngjøringen om at sittende president Lukashenko hadde vunnet en klar seier med over 80 prosent av stemmene ble møtt med protester over hele landet, særlig i hovedstaden Minsk. Nettene etter valget slo politiet brutalt ned på et stort antall fredelige demonstrasjoner. I tillegg ble internett slått av og mobiltelefontjenestene stengt ned. Store deler av Minsk ble avstengt og politiet arresterte tusenvis av demonstranter, mange av dem ble også skadet.
Den 13. august ble særlig voldelig da demonstranter og politi støtte sammen i Minsk. Politiet brukte tåregass, skjøt gummikuler og arresterte tusener av demonstranter ifølge The New York Times. Det antas at tusenvis av demonstranter er i varetektsfengsel nå, og videoer av sivile som blir slått av politiet fortsetter å dukke opp.
Lang historie med falske valg
Lukashenko, som ofte blir kalt “Europas siste diktator”, ble først valgt i 1994 i det som anses som et rettferdig og fritt valg, men hvert valg siden har vært omstridt. Blant annet på grunn av arrestasjoner og utvisninger av opposisjonskandidater. I år dukket Svetlana G. Tikhanovskaja opp som Lukashenkos viktigste rival etter at flere opposisjonsledere var blitt fengslet eller sendt i eksil. Det inkluderte mannen hennes Sergei Tikhanovskaja som ble ansett som en viktig rival av Lukashenko i valget.
Til tross for at titusenvis av mennesker deltok i samlinger for å støtte Svetlana G. Tikhanovskaja før valget, forlot hun landet rett etter valget. Hennes to nærmeste medarbeidere hevder at de hviterussiske myndighetene har presset henne til å reise til nabolandet og EU-medlemslandet Litauen. Der er støtten til henne og demonstrantene stor, og i helgen formet litauerne en 32 km lang menneskelig lenke fra Vilnius til grensen mot Hviterussland for å vise sin støtte.
Hva skjer videre?
Per nå er det usikkert om det vil bli gjenvalg i Hviterussland. Onsdagens EU-toppmøte resulterte ikke i at EU ønsker et nytt presidentvalg. Det er også usikkert om Russland vil involvere seg i denpågående konflikten. Ifølge Aftenpostens Russland-korrespondent Helene Skjeggestad har ikke Putin og Lukasjenko et nært forhold.
En kan også tenke seg at Hviterussland ikke er like geopolitisk viktig for Putin som det Krimhalvøyen i Ukraina er. Til tross for at både Kina og Russland så langt har erklært sin støtte til Lukasjenko og har godkjent valgresultatet, har flere russiske høyprofilerte politikere oppfordret Lukashenko til å tre av. Støtten fra Moskva er dermed ikke helt solid.
Selv den mektige tyske kansleren Angela Merkel har sagt at det ikke finnes en umiddelbar mulighet for megling for å løse situasjonen i Hviterussland. Hun har forsøkt å ringe Lukashenko, men han skal ha nektet å snakke med henne. Imens fortsetter folket å demonstrere i Minsk.
