USA trekker tropper ut av Tyskland

0 kommentarer
 
 

Siden andre verdenskrig har USA vært militært tilstede på europeisk jord som et symbol på amerikansk forpliktelse om å beskytte deres europeiske allierte. Når president Trump uten forvarsel beslutter å trekke 9500 soldater ut av Tyskland, er det liten tvil om at dette skaper usikkerhet for Europa og NATO.

Heiko Maas. Foto: Olaf Kominsky/Wikimedia Commons

(iEuropa i Berlin) Mandag 15. juni kom Donald Trump med en offisiell bekreftelse på at USA nå vil redusere antall soldater stasjonert i Tyskland med rundt 9500 fra dagens nivå. Rundt 35 000 er i dag stasjonert i Tyskland, som dermed er landet i Europa med flest amerikanske soldater etterfulgt av Italia og Storbritannia.

Den europeiske stormakten er ansett som en strategisk base for amerikansk militære, eksempelvis for å utføre militære operasjoner i Midtøsten. Synet på stasjonering av militære i Tyskland har en ideologisk forankring, men det er likevel en utbredt enighet om at amerikansk tilstedeværelse er positivt for USA, Europa og Vesten generelt. Den tyske ambassadøren til USA, Emily Haber, har understreket at amerikanske soldater ikke bare har som mål å bevare tysk sikkerhet, men også den historiske transatlantiske sikkerheten. En reduksjon av amerikanske tropper kan påvirke det allerede anspente forholdet mellom de to verdensmaktene.

Den tyske utenriksministeren, Heiko Maas, uttalte følgende til den tyske avisen Bild Am Sonntag om Trumps kunngjøring: «Tyskland verdsetter samarbeidet med amerikanske styrker som har vokst over flere tiår. Det er i begge lands interesser.» Videre understreker Maas at «Tyskland og USA er nære partnere i den transatlantiske allianse. Men: Det er komplisert.»

 

Et anspent tysk-amerikansk forhold

Foto: Det hvite hus/Flickr

Helt siden Trump overtok presidentposten i januar 2017 har det tysk-amerikanske forholdet av ulike grunner blitt kaldere. Presidenten har for eksempel ved flere anledninger kritisert Tyskland for ikke å overholde NATO-målsetningen om å bruke to prosent av BNP på forsvar. I 2015 erklærte Angela Merkel at «Wir schaffen das» (vi klarer det), og ønsket tusenvis av migranter og flyktninger velkommen over den tyske grensen. Trump har langet ut mot kanslerens åpne flyktningpolitikk og karakterisert den som et feilgrep og en viktig årsak til et stadig mer polariserende Europa.

Det er imidlertid ingen overraskelse at Merkel, som fremmer samarbeid og globalisme, vil få et anstrengt forhold til en statsleder som er fast bestemt på at isolasjonisme og «America first» er veien å gå. Da president Trump inviterte statslederne fra G7-landene til Det hvite hus i begynnelsen av juni, valgte forbundskansleren som følge av koronasituasjonen å bli værende i Berlin. Det faktum at kansleren takket nei understreker at det ikke er hennes øverste prioritet å besøke en lite samarbeidsvillig Trump i Washington. Det er også spekulert i om det har gjort den impulsive presidenten sint og at han derfor velger dette tidspunktet for kunngjøringen om å trekke soldater ut av Tyskland. Dette er nok en indikasjon på et svekket tysk-amerikansk forhold.

 

Hva betyr Trumps kunngjøring for Europa og NATO?

I skrivende stund er det ikke avgjort når og hvor en reduksjon av amerikanske soldater vil skje, noe generalsekretæren i NATO, Jens Stoltenberg, fastslår etter et forsvarsministermøte i Brussel. Det er forøvrig liten tvil om at det er én stormakt som vil applaudere amerikansk tilbaketrekning: Russland, som har ansett amerikansk tilstedeværelse i Europa som en trussel siden den kalde krigen.

Det er ikke første gangen Trump varsler tilbaketrekking av amerikanske tropper, og presidenten har tidligere lekt med tanken om å overføre amerikanske tropper til Polen. Den egentlige problematikken i Trumps kunngjøring er at presidenten leker med kjernekomponentene i de transatlantiske relasjonsforholdene: nøytralitet, rettsikkerhet og den vestlige verdens forståelse av demokratiske verdier. Disse verdiene blir lagt under et enormt press med et budskap som ikke innebærer et transatlantisk partnerskap. I stedet viser dette at USA som den største aktøren i NATO gir kommandoer og tar det som en selvfølge at deres europeiske allierte skal følge etter. Et nødvendig spørsmål å stille seg er derfor om Europa på alvor, 75 år etter andre verdenskrig, må begynne å føre en sikkerhetspolitikk med USA i bakgrunnen.

 

Vil du vite mer? Sjekk ut:

Why is the US pulling out troops from Germany? Inside Story. Al Jazeera, 08.06.20. (Youtube)

 


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *