Koronaviruset stikker kjepper i hjulene på økonomien i EU. Nå er den europeiske solidariteten satt på prøve.
(iEuropa i Brussel) Europas økonomier er i en dyp krisetilstand som følge av dvalemodusen som koronaviruset har skapt. Selv Tyskland, EUs sterkeste økonomi, er i en vanskelig situasjon. Nå har EU-landene blitt enige om en krisepakke på 540 milliarder euro.
Eurogruppens nye tiltak tar sikte på å dempe den økonomiske nedturen. Tiltakene inkluderer et felles sysselsettingsfond til en verdi av 100 milliarder euro, et instrument for Den europeiske investeringsbanken beregnet på å levere 200 milliarder euro i likviditet til selskaper, samt kredittlinjer på opptil 240 milliarder euro fra Den europeiske stabilitetsmekanismen – euroområdets redningsfond. Det eneste kravet for å få tilgang er en forpliktelse til å bruke midlene til finansiering av direkte eller indirekte helse-, kur- og forebyggingsrelaterte kostnader forbundet med COVID-19.
Selve eksistensen på spill
Kompromisset ble til etter at Italias statsminister Giuseppe Conte advarte om at eksistensen til EU-blokken avhenger av en felles økonomisk solidaritet.
“Det er en stor utfordring for Europas eksistens. Hvis Europa ikke klarer å komme med en pengepolitikk og finanspolitikk som er tilstrekkelig for den største utfordringen siden andre verdenskrig, vil ikke bare italienere, men også europeiske borgere bli dypt skuffet” sa Conte.
Eurogruppens president Mario Centeno brukte en lignende appell. “Vi synker eller svømmer sammen” sa portugiseren og ba ministrene om å være villige til å komme til kompromisser.
”Koronabonds” blir satt på vent
EU-land med lav kredittverdighet har lenge ønsket seg ”koronabonds” som løsning på krisen. Dette vil innebære at alle medlemslandene kan låne midler på samme vilkår fra finansmarkedene og få reduserte låneutgifter, avverge statsgjeldskriser og frigjøre ressurser til å investere i folkehelse og økonomi.
For hver dag pandemien pågår, vil EU-landenes økonomiske problemer forsterkes, med skremte investorer, økende arbeidsledighet og skyhøy nasjonalgjeld. Mer økonomisk stimulans, nærmere den trillionen dollar USA nå skal bruke, vil være nødvendig.
Spania, Italia, Frankrike, Belgia, Luxemburg, Irland, Portugal, Hellas og Slovenia har lenge ønsket en felles låneløsning, eurobonds, nå kalt koronabonds. Men EU-land med høy kredittverdighet, særlig nordeuropeiske land, står imot. Tyskland, Nederland, Østerrike og Finland er finanspolitisk konservative EU-stater, av media omtalt som “frugal four” eller på norsk “de sparsommelige fire”.
Tyske og nederlandske finansministre har tatt skarp avstand fra koronabonds. Den nederlandske statsministeren Mark Rutte erklærte at han ikke kunne se for seg noen omstendigheter hvor Nederland kunne akseptere en slik løsning. Under finanskrisen oppsummerte den tyske sentralbanken sitt syn slik: ”du gir ikke kredittkortet ditt til noen uten å kunne kontrollere hva de bruker det på”.
Klang fra fortiden
Forhandlingene om krisepakken viser den dype splittelsen mellom nord og sør i unionen og gjenoppliver følelsen av bittert fiendskap som sist opplevdes under finanskrisen. Under gjeldskrisen i 2010 til 2012 støttet Frankrike og Italia idéen om det som da ble kalt eurobonds, mens Tyskland sterkt sto imot. De pekte blant annet på at hvert EU-land har individuelt ansvar for å balansere sin egen økonomi.
Tyskland og Nederlands avvisning av koronabonds har således lange tradisjoner – og de oppleves nå fra sør som eurokrater som ikke er villige til å stille opp når det trengs.
