Selv om krigen offisielt sett er over, er det fremdeles anspent på grensen. Hvorfor er Irland og Nord-Irland i konflikt? Jeg besøkte Belfast for å undersøke selv.
(iEuropa i Belfast)
Historien
Irland var under britisk styre i omtrent 800 år helt frem til begynnelsen av 1900-tallet, da irske nasjonalister krevde selvstyre fra Storbritannia. I 1921 kom de til et kompromiss: Irland kunne bli selvstendig, mot at seks av trettito grevskaper forble britiske – dagens Nord-Irland. I 1937 vedtok Irland en grunnlov som løsrev dem endelig fra Storbritannia.
I Nord-Irland ble det holdt flere folkeavstemninger om å forlate unionen, men et flertall av protestanter var pro-Storbritannia og de forble en del av unionen. IRA (den irske republikanske armé) og nasjonalistpartiet Sinn Féin kjempet for en gjenforening av øya. Det ble en langvarig konflikt. Nord var splittet: På den ene siden katolikkene, bestående av republikanere og nasjonalister, og på den andre siden protestantene, bestående av unionister og lojalister.
Den verste perioden i konflikten var ”The troubles” fra 1968 til 1997. På slutten av 60-tallet ble det et sentralt tema i Nord-Irland at fattigdom og arbeidsledighet var langt mer utbredt blant katolikker enn protestanter. Valgordningen var i tillegg urettferdig ettersom britene drev gerrymandering i protestanters favør. Borgerrettighetsbevegelser oppstod, det utviklet seg til krigstilstander og begge parter begynte å brenne og bombe ned bygninger. England sendte etterhvert inn militære styrker for å bekjempe IRA.
1972 var det blodigste året. Først ble 13 demonstranter drept av britiske soldater i en demonstrasjon en søndag i januar («Bloody Sunday”), og i juli samme år utførte IRA et hevnangrep som drepte 11 personer. På begynnelsen av 90-tallet forsøkte partene flere ganger å forhandle fram en avtale, uten suksess. Først i 1997 ble det offisielt våpenhvile mellom partene, noe som førte til splittelser innad i IRA. Flere medlemmer brøt ut og opprettet Real IRA, som fremdeles er aktive i dag.
Dagens situasjon
Det er fremdeles spenninger på øya i dag. Det er fred i den grad at det ikke er noen militær konflikt mellom nord og sør, men det er fremdeles et anspent forhold mellom dem. Ulike nasjonalistiske grupper utfører fremdeles aksjoner. I 2012 ble det registrert 109 angrep fra Real IRA, hovedsakelig mot offentlige tjenestefolk i Nord-Irland. Regionen er fortsatt splittet mellom majoriteten av katolikker og en minoritet av protestanter. Området rundt byen Londonderry regnes som ett av de mest utsatte stedene for aksjoner fra nasjonalistiske opprørsgrupper.
Jeg har selv vært i Belfast to ganger i løpet av tiden min i Irland, og begge gangene har jeg utført feltarbeid ved å benytte meg av “svarte taxiturer”. Dette er rett og slett en kjøretur i svarte gamle taxier hvor sjåførene er trente guider. Jeg besøkte flere protestantiske nabolag der britiske unionsflagg dominerer. Her ligger det også en lang og kjent fredsmur som er nesten ti meter høy og inngjerder et helt område i Belfast. Sikkerhetsvakter patruljerer på hver av endene. Når spenningene blusser opp på sitt verste, stenges portene for å forhindre sabotasje, hærverk, bombinger og lignende. I moderne tider er det mest hærverk som utføres, til og med bruk av granater. I ett av nabolagene jeg besøkte hadde flere husstander laget gjerder over hustakene sine for å beskytte seg mot Molotovcocktails, som er enkelt og billig å skaffe. Jeg besøkte også et hotell som sies å være det mest bombede hotellet i Europas historie. Hver gang det har blitt forsøkt gjenoppbygd, har det blitt bombet igjen. Nå står det der som en inngjerdet og ødelagt gjenstand som ikke benyttes til annet enn sightseeing.
Nord-Irland er kjent for lange vegger med graffitier. Det er ofte svært profesjonelle tegninger som viser protester mot et eller annet, for eksempel kriger som fremdeles føres i verden. Det finnes også protestantiske graffitier som viser lojalitet til unionen.
En taxisjåfør fortalte meg at det i dag er den katolske delen av befolkningen som lever klart best. Det er en interessant endring, ettersom det var de som slet med fattigdom under borgerrettighetskonflikten på 60- tallet. Dette er et tegn på at Storbritannia ikke prioriterer protestantene med nok økonomisk støtte. Min tidligere huseier fortalte meg at hun ved flere anledninger har blitt utsatt for innbrudd fra nordirske protestantiske grupper som reiser til Irland kun for å bryte seg inn i irske hjem. Dette er nok et tegn på at økonomien i Nord-Irland ikke er som den skal.
Spørsmålet er hva som vil skje nå som Storbritannia er inne i en 11 måneders overgangsperiode på grunn av Brexit. Vil Nord-Irland og Irland endelig gjenforenes, eller vil de forbli splittet?
Flere kilder: Historien bak konflikten i Nord-Irland (2003).
