Statusrapport fra et koronapreget Kraków

0 kommentarer
 
 

Velkommen til fremtiden, også kjent som en dårlig apokalypsefilm fra 90-tallet; bare bytt ut en global naturkatastrofe eller en kjøttetende bakterie med et influensa-liknende fenomen, nemlig koronaviruset. Det er en ny, virusinfisert virkelighet som må tas i betraktning når vi skal møte morgendagen.

Polske myndigheter har tatt situasjonen på alvor, og i går besluttet de å stenge alle skoler, universiteter, kinoer og museer i minimum to uker fremover. Det spøker for mange store hendelser i tiden som kommer, og det er vanskelig å vite nøyaktig hvordan man skal gå frem. Blant mine medstudenter er det mange som lurer på om vi faktisk får tatt avgangseksamen på tiden og kan bli uteksaminert i slutten av juni. Det føles mildt sagt absurd at det kan utvikle seg så fort, og at ett lite virus kan få så store konsekvenser.

 

Usikkerhet

I denne serien forteller nordmenn i Europa om hvordan koronaviruset påvirker landet de bor i. Foto: Pixabay

For første gang i hele mitt liv er jeg ambivalent til å ha to uker fri. Det føles ikke like bra når det er på grunn av en pandemi. Familie som skulle komme på besøk har avlyst turen, og flyreiser kanselleres fortløpende. Børsen faller, selskaper er på randen av konkurs, ansatte permitteres – fremtiden er usikker. Anbefalinger og restriksjoner endrer seg hele tiden. Sist jeg tok bussen var forrige fredag, men allerede nå føles det som en fjern fortid. Buss?! Et lite smittehelvete og ikke aktuelt nå, med mindre jeg absolutt må.

Og mens vi er inne på buss; jeg så en busspassasjer som hadde pakket seg inn i en sånn gul smittedrakt, gassmaske og en svart søppelsekk som han hadde surret rundt hodet – for sikkerhets skyld. Han tok tydeligvis korona-faren på alvor, men å gå dit han skulle var uaktuelt. Men til tross for at fyren med verneutstyret slo meg som komisk, vitner det også om at det er mange som blir skremt utover det som er hensiktsmessig. Det er vanskelig å vite nøyaktig hva som stemmer når det florerer av nyheter, fakta og helseråd på alt av nettaviser, for ikke å snakke om i sosiale medier. Det er nettopp i tilfeller som dette at det er viktig å være kildekritisk.

 

Positive sider

Selv om koronaviruset har åpenbare negative og svært alvorlige konsekvenser har det også bragt med seg noen uventede positive effekter. Klimamessig har nemlig koronaviruset gjort det ingen andre har fått til: Forurensning fra kull og andre utslipp har falt dramatisk i takt med kansellerte flyvninger, cruiseskip som forblir liggende ved havna og produksjonsnedgang.

Færre drar på reiser og naturlig nok fører det med seg en nedgang i turister. Jeg gikk ut døren i dag tidlig og det var markant færre mennesker å se enn det jeg er vant til i Krakóws gamleby. Jeg møtte blikket til noen av de andre som hadde våget seg utenfor døra, og jeg lurte på om vi var dumdristige som oppholdt oss utendørs. Kraków føles for første gang på lenge nogenlunde fri for turister. Jeg føler meg litt alene i verden. På nettet florerer bilder fra andre turistdestinasjoner som Venezia og Barcelona, også der merker de nedgangen av besøkende. Dårlig for turistnæringen, men behagelig for trivselen til de lokale.

Det har tilsynelatende også vært en opptur for de mer moteinteresserte typene som sprader rundt med trendy sorte munnbind som matcher de svarte frakkene og de svarte støvlene og de svarte bittesmå luene som akkurat ikke rekker ned til ørene.

 

Ta hensyn til andre

Samtidig er det jo lett for meg å snakke om koronavirusets positive konsekvenser når jeg selv ikke er i risikogruppen for å bli rammet. Men det er klart jeg er bekymret, jeg også. Særlig for bestemoren min, som er en gammel dame, og for andre jeg kjenner med kroniske sykdommer eller nedsatt immunforsvar. Men jeg er også bekymret for de menneskene og de stedene som overhodet ikke har de mest basale helsetilbudene på plass; sånn som øyene i Hellas som akkurat nå tar imot båt på båt med flyktninger. De kan ikke engang isolere seg hjemme – for de har ikke noe hjem.

Det er lett å se fordelene når ulempene ikke rammer en selv. Så jeg prøver å huske på den kloke Arnulf Øverland (som jeg sikkert har nevnt i andre sammenhenger hundre ganger før) og hans «du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv». Derfor prøver jeg så godt jeg kan å ta på alvor de restriksjonene og anbefalingene som kommer fra polske og norske myndigheter. Det blir liksom litt i samme gata som når vi oppfordrer til å vaksinere barn: Dine barn tåler kanskje den barnesykdommen, mens andre barn ikke gjør det, og derfor må vi ta forholdsregler. En slags korona-dugnad.

Som pappa sier, gjør du det skikkelig nå, så slipper du så mye ekstra senere. Gjør vi en skikkelig innsats nå, riktignok med roen i behold, kan vi kanskje returnere til mer eller mindre normalt om noen uker. Og det er soleklart at alt vi gjør får store konsekvenser – også den positive veien.

 

Lærdom fra korona

Og mens vi skrubber hender, unngår å klemme og har kildekritikken i behold, kan vi kanskje reflektere over hva slags hverdag vi bør returnere til post-korona. Kanskje vi faktisk kan bruke denne dyrekjøpte verdensomspennende erfaringen til å legge om livsstilen vår ørlite grann; reise litt mindre, kjøpe litt mindre, leve litt enklere, sånn at vi kan ta vare på kloden vår. Det skal i alle fall jeg tenke grundig gjennom de neste to friukene. Og som samboeren min Ela sa: «Det som er litt fint er jo at hele verden er sammen om det.»


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *