Koronaviruset gir ny hverdag i Irland

0 kommentarer
 
 

Irene er i panikk, folk hamstrer inn fra butikken og rasismen vokser. Dette er den nye hverdagen i Dublin.

 

I denne serien forteller nordmenn i Europa om hvordan koronaviruset påvirker landet de bor i. Foto: Pixabay

(Dublin) I starten av februar fikk jeg daglige oppdateringer om koronaviruset i Asia, episenteret for koronaviruset på denne tiden, ettersom kjæresten min var hjemme i Seoul i Sør-Korea. Øst-asiatiske land er vant med pandemiske krisesituasjoner som dette, og befolkningen er oppdratt til å respektere myndighetenes forhåndsregler. Jeg var likevel redd for hennes og hennes families helse, ettersom viruset var så uberegnelig. Hun skulle komme tilbake til Dublin i slutten av februar, men fryktet at europeiske land ville stenge grensene for alle fra de korona-rammede landene. Hun kom seg tilbake, men nå hørte man om at Italia fikk flere caser. Ennå var Irland nokså isolert fra Sentral- og Sør-Europa. Men fordi flyselskaper fortsatte med daglige flyavganger fra blant annet Italia og heller ikke tok sjekker av ankomne, har koronaviruset ankommet Irland og en fryktet hverdag blitt en realitet.

 

Det nye livet i Dublin

Nå blir flere hundre mennesker infisert hver dag. Jeg har for tiden hjemmekontor, men ikke alle har mulighet til dette, og flere tusen blir permittert eller sagt opp. Jeg holder meg for det meste hjemme hele dagen for å unngå koronaviruset. Jeg vasker hendene ofte med såpe i flere titalls sekunder av gangen. Når jeg kommer hjem etter gåturer ute, desinfiserer jeg alle klærne jeg har gått i pluss mobiltelefoner og eventuelle kort med spray.

Det jeg får med meg av ting som ellers skjer i Dublin er gjennom nyheter og aviser. Myndighetene oppfordrer alle til å ikke møtes i store mengder, men fremdeles føles det som at de fleste irer ikke skjønner alvoret av denne pandemien. De møter hverandre og fester privat ettersom alle barer, restauranter og kaféer er stengt. Jeg ser ut av vinduene at voksne og barn leker i parken. Det er som om de ikke tar situasjonen helt på alvor.

 

Unødvendig hamstring

Europa er ikke vant med pandemisituasjoner som denne, og dette fører til at folk går inn i panikktilstand. Da jeg ankom butikkene første dagen panikkmodusen hadde begynt, var det tomt nesten overalt i hyllene. Nødvendige ting som kjøtt, spaghetti, ris, grønnsaker, frukt, såpe og toalettpapir var helt borte. Det endte med at jeg også måtte hamstre inn unødvendige alternativer som jeg i utgangspunktet aldri kjøper. Og jeg dro tidlig dagen etterpå for å få tak i det jeg skulle ha.

Butikkene oppfordrer til å holde en meters avstand mellom kunder og ansatte, ikke hamstre unødvendig, ikke komme hvis du er i karantene og bruke maske og vaske hendene før handling. Dette ser jeg ikke at irene følger. Folk står i tette køer, prater med hverandre uten avstand, nesten ingen bruker maske, og kundenes handlevogner er fulle av de samme produktene.

 

Rasisme bygger seg opp

Koronaviruset begynte i Kina, og derfor behandler automatisk mange europeere alle asiatere som én gruppe og utpeker dem som syndebukk for pandemien. Dette er trist og viser igjen at mange er svært generaliserende i dagens samfunn.

Jeg har hørt om flere tilfeller hvor asiater som bor i byen blir hånet, kalt det ene etter det andre og til og med angrepet med stein. Kjæresten min tør ikke engang gå ut av frykt for at folk skal gjøre noe mot henne. Hun opplevde senest forrige uke at noen kom bort og sa til henne at hun ”ikke burde være her, og komme seg tilbake…”. En annen kamerat fra Taiwan som studerer og bor her ble kalt ”koronavirus” for et par uker siden. Jeg følger også grupper på Facebook om asiater som bor i Dublin som forteller sine historier: Blant annet ei ung student som ble angrepet med stein av en ungdomsgjeng, hjemløse som forfølger asiater og voldtar dem og generell trakassering mot så mange uskyldige.

 

Fremtiden

Hva fremtiden vil bringe og når man vil begynne å leve normalt igjen er usikkert overalt i verden. Dublin er som mange andre europeiske byer hardt rammet. Man må bare følge myndighetenes forhåndsregler.

Det som er positivt er at hele verden står sammen for å bekjempe denne pandemien – det er bare så trist at enkelte grupper utsettes mer enn andre. I en pressekonferanse kalte Donald Trump koronaviruset for “the invisible enemy”. Og i tider som dette må man stå sammen om å utrydde denne fienden, nemlig viruset, og ikke utpeke nye uskyldige menneskegrupper på veien kun fordi de er fra et bestemt område i verden.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *