Europas fattigste land møter koronaepidemi og flyktningkrise

0 kommentarer
 
 

Åtte av Europas ti fattigste stater er lokalisert på Balkanhalvøya. Koronaepidemien treffer nå regionen, samtidig som disse landene er første steg videre for desperate flyktninger som klarer å komme seg fra Tyrkia og Hellas.

 

Få tilfeller, men mangel på transparens

I denne serien forteller nordmenn i Europa om hvordan koronaviruset påvirker landet de bor i. Foto: Pixabay

Foreløpig er det kun bekreftet noen få hundre tilfeller på Balkanhalvøya, men antallet øker for hver dag. Mangel på åpenhet er en kilde til bekymring for innbyggerne, og journalister rapporterer om store vanskeligheter med å få myndighetene til å dele grunnleggende data om antall smittede og tilgjengelig utstyr på sykehus. Serbias statsminister omtalte oversikten over forskjellig nødvendig materiale som «nærmest en statshemmelighet». Testkapasiteten varierer også sterkt i regionen. Romania hadde i forrige uke testet over 12 000 mennesker, mens Kosovo hadde testet 75. Andre land har rapportert om så lite som 500-600 tilgjengelige testsett.

Kvaliteten på helsetjenester varierer sterkt i regionen, fra relativt moderne klinikker i store byer som kan tilby avanserte tjenester til langt verre vilkår for innbyggere i rurale strøk. En utfyllende rapport av The Economist Intelligence Unit fra 2016, knyttet til utviklingen av helsetjenester i regionen siden krigene på 90-tallet endte, konkluderte med at statene på Balkan beste fall kan tilby sine innbyggere et varierende nivå av tjenester sammenlignet med sine naboer i Vest-Europa. Til tross for kontinuerlig bedring, har utviklingen ikke holdt tritt med moderne krav og utvikling, og rapporten peker på store problemer innen for eksempel farmasi og standardisering av helsetilbud. Flere eksperter peker også på at det ikke nødvendigvis er tilbudet innen helsetjenestene i seg selv som er den største trusselen mot befolkningenes helse, men fattigdommen de lever under i hverdagen. Politiske ledere i regionen uttrykker også fortvilelse over EUs avgjørelse om å begrense eksport av medisinsk materiell, da flere av landene ikke er tatt opp som medlemmer av unionen. Mangelen på nødvendig utstyr vil bli forsterket om pandemien treffer regionen hardere, og Serbia har bedt Kina om snarlig hjelp etter at det ble klart at de ikke vil kunne importere nødvendig materiell fra Europa for å bekjempe sykdommen.

 

Lyspunkt og tidlige krafttiltak

Politiet kontrollerer gatene i Albania. Foto: Adnan Leci/LSA

Regionen har vært tidlig ute med forsøk på lockdown, og antallet smittede er lavere enn i Vest-Europa. I Albania stengte alle skoler, barnehager og så godt som alt uteliv mens det var et ensifret antall smittetilfeller. Albania har også stengt flere regioner for privat biltrafikk og har gitt privatpersoner og bedrifter mulighet til å ikke nedbetale gjeld de neste tre månedene. I Kosovo gjorde man tilsvarende inngripende tiltak før man hadde noen bekreftede tilfeller, ettersom det var påvist smitte i alle nabolandene. Slovenia stengte tidlig grensen til Italia, og Bosnia-Hercegovina forbyr innreise for reisende som kommer fra flere europeiske land med høye smittetall. Serbia har utsatt valgmøter, til tross for valget som holdes neste måned. Nord-Makedonia tillater foreløpig at foreldre med små barn ikke møter på jobb.

Mens smitte i land som Norge kan tilskrives en «healthy traveler effect» – at mange har tatt med smitte hjem fordi de har råd til dyre ferier utenlands – har Balkans relative isolasjon til en forandring ført til hell i uhell. Ikke alle land i regionen er EU-medlemmer, og mange er underlagt strenge visum-krav for å kunne reise. Kombinert med fattigdom fører dette til lav reisevirksomhet til andre land sammenlignet med Vest-Europa, og landene på Balkan var blant de siste koronaviruset nådde på kontinentet.

 

Gigantmottak og skogleire

Regionen har også måttet håndtere flyktningkrisen som har utspilt seg ved dens grenser. Albania varslet i begynnelsen av måneden at de vil åpne seks sentre for mottak av syriske flyktninger, etter at Tyrkia åpnet sine grenser mot Europa. Disse seks sentrene vil ha kapasitet til å motta rundt 30 000 flyktninger. Landet har erfaring med store flyktningmottak blant annet etter krigen i Kosovo, og åpnet også for jødiske flyktninger under andre verdenskrig. Albania blir stort sett oppfattet som et transitland på veien videre for flyktninger som gjerne har familienettverk lenger nord. Myndighetsrepresentanter uttalte imidlertid allerede i 2017 at de var klare for å gi beskyttelse til de som ønsket dette, men understreker at de ikke kan tilby hjelp av EU-standard. Andre land i regionen, som Hellas og Bulgaria, varslet at de vil øke innsatsen for å beskytte grensene sine i stedet.

Flyktninger i Vujcak-leiren. Foto: Balkan Insight

I Bosnia-Hercegovina har flyktninger strandet i ingenmannsland, i provisoriske teltleire i skogen. I vinter ble Vujcak-leiren evakuert etter internasjonal fordømmelse. I leiren stod tynne telt i gjørme og snø, mens barn løp rundt i sandaler og t-skjorter. Leiren lå i tillegg i nærheten av et gammelt minefelt. Rasjoner fra Røde Kors kunne knapt gi to måltider om dagen, og sykdom som skabb spredte seg fort. Rundt 8000 flyktninger var i vinter strandet i Bosnia-Hercegovina, i et forsøk på å nå Kroatia og dermed EU. Det som møter dem der er piggtråd og stengte gjerder.

Vår sørøstlige arm er strukket til bristepunktet. Frykten nå er at regionens helsevesen vil slite tungt i møte med en voksende pandemi. Skulle denne i tillegg nå flyktningstrømmer og leire, er scenariet en potensiell tragedie. Dette er også Europa, og nå testes vi sammen. Dette er en test vi bør bestå.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *