Autoritær virusbekjempelse

0 kommentarer
 
 

Menneskerettighetsbrudd i et forsøk på å hindre spredning av COVID-19.

I denne serien forteller nordmenn i Europa om hvordan koronaviruset påvirker landet de bor i. Foto: Pixabay

NB: Innlegget er uttrykk for forfatterens egne meninger og ikke nødvendigvis meningene til iEuropa-redaksjonen.

De siste dagene har føltes absurde og virkelighetsfjerne. Stikk i strid med Schengen-avtalens lovnad om fri flyt av personer omfattet av avtalen har norske myndigheter stengt grensene for alle ikke-norske borgere. Restriksjonene gjelder ikke bare nasjonale grenser; helseminister Bent Høie har en lovendring klar som vil forby opphold på hytter og feriehus utenfor egen kommune. Bevegelsesfriheten er innskrenket – et brudd på menneskerettighetskonvensjonens §13 og grunnlovens §106.

I Frankrike er denne friheten enda kraftigere innskrenket; President Emmanuel Macron har igangsatt omfattende begrensinger på når, hvor og hvorfor man beveger seg utenfor hjemmet. Koronavirusets raske spredning har ført til redsel for manglende helsekapasitet – i Italia er dette allerede tilfellet. For å spre antall syke utover, såkalt flatning av kurven, er det blitt satt i gang en rekke tiltak. Flere av disse er direkte brudd på menneskerettighetene. I krisesituasjoner kan menneskerettighetsbrudd forsvares, men bare hvis de er strengt nødvendige. Både karantenepolitikken og stengning av nasjonale grenser er blitt kritisert av fremstående epidemieksperter for å være unødvendige og rent politiske tiltak som mangler helsefaglig grunnlag. Hvis menneskerettighetene våre skal bli satt til side, bør vi være helt sikre på nødvendigheten av den inngripende politikken.

 

Konsekvensene kan bli dramatiske

15. mars stilte tankesmien Agenda Magasin sin redaksjonssjef Ivar A. Iversen spørsmålet «Tenk om svenskene har rett?». Iversen henviser til den tilsynelatende mer avslappede tilnærmingen «söta bror» har hatt til virusspredningen. I Sverige er fortsatt alle fysisk på jobb og skole, med unntak av de som viser symptomer eller er i risikosonen (dvs. eldre, kronisk syke osv.). Sverige anser konsekvensene av en full samfunnsstopp, slik Norge og Danmark med flere har satt i gang, for dramatisk til at det er verdt det. De økonomiske og sosiale ettervirkningene av Norges politikk kommer trolig til å bli enorme. Samtidig er det usikkert om karantenepolitikk og grensestengning er nyttig.

De siste dagene har epidemieksperter fra både Sverige og Danmark advart mot irrasjonelle virustiltak. På mandag publiserte Dagsavisen en sak hvor den norske epidemiforskeren Svenn-Erik Mamelund kritiserer beslutningen om å stenge ned grensene og karantenepolitikken. Grunnen er at denne politikken ikke bunner i helsefaglig råd, men derimot politisk synsing. Mamelund sier også at de sosiale og økonomiske konsekvensene av dagens politikk kan bli fatale – hvor fatale gjenstår å se. Hvis man kikker i kommentarfeltene på Facebook under disse artiklene er det stort sett negativ respons å se. Det understrekes at man bør vente med å debattere og heller stå sammen i denne tiden, og at ettertiden vil vise hva som var riktig og galt. Slik retorikk er i beste fall naivt, og i verste fall direkte farlig.

 

Krever debatt

Menneskerettighetene er en grunnsten i europeiske demokratier. Når de blir satt til side, er det rett og rimelig at det settes spørsmålstegn ved nødvendigheten bak. Hvis epidemieksperter på tvers av landegrensene tviler på helsenytten av karantene og grensepolitikken som nå er blitt innført, er det god grunn til å revurdere tiltakene eller i det minste godta en debatt. Den nye grensepolitikken undergraver Schengen-avtalen som Norge nyter godt av. Karantenepolitikken lammer Norge økonomisk. Hvis det ikke kan dokumenteres at disse ekstreme tiltakene har ønsket effekt, bør konsekvensene av dem i seg selv være nok til å endre dagens politikk.

Selv der effekt kan dokumenteres bør tiltakene bli debattert og veid opp mot sosioøkonomiske og etiske perspektiver. Danmark har vedtatt en lov som gir helseministeren myndighet til å tvangsvaksinere personer med andre sykdommer enn korona i et forsøk på å begrense antall pasienter i overfylte helsefasiliteter. Grunnen til at liberale demokratier som regel ikke har tvangsvaksinering er at hvis noen skulle dø eller bli alvorlig syk av vaksinen, ligger ansvaret i statens hender. Denne etiske dimensjonen er nå midlertidig forkastet.

COVID-19 er skremmende, mest av alt fordi det virker så ukontrollerbart. Norges og flere andre lands virustiltak er også skremmende, men de kan og bør kontrolleres. La oss starte med å tenke oss om to ganger før vi setter til side våre universelle menneskerettigheter.

 

Referanser:

Christoffersen, J. (2020). «Menneskeretsekspert: Vi er i gang med et helt enormt samfundseksperiment».

Stortinget. «Kongeriket Norges Grunnlov».

FN-Sambandet (2019). FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *