Det er mange forskjeller mellom Norge og Irland: Kultur, kollektivtransport og folk er bare noen av dem.
15. oktober 2019 flyttet jeg til Dublin fordi jeg fikk jobb i et irsk konsulentselskap. Jeg har selv reist og bodd i flere land både i og utenfor Europa i forbindelse med studier, forskning og jobb. Irland skulle bli det 45. landet på verdensbasis jeg besøker, og det sjuende jeg bosetter meg i over en lengre periode.
Intro til Irland
Irland ligger på de britiske øyer, som ikke må forveksles med Storbritannia ettersom Irland ikke er med i unionen. Da jeg ankom Irland, oppdaget jeg veldig raskt det dårlige været som landet er utsatt for, med store regnskyll og kraftige vindforhold fra Atlanterhavet.
Engelsk er morsmålet i landet fordi det tidligere var en britisk koloni, og dette gjør kommunikasjonen svært enkel. Jeg har sjelden problemer med å forklare ting eller bli forstått. Jeg blir også mer eksponert for den irske dialekten, noe som gradvis gir meg bedre engelsk forståelse. I tillegg til engelsk snakkes det irsk eller gælisk, et keltisk språk som minner om alvespråket fra Ringenes Herre-trilogien. Dette er nokså likt det lokale språket i Skottland, Wales og Nord-Irland – de andre landene med keltiske røtter. I de store byene snakkes det kun engelsk, men det undervises i gælisk på skolen. I noen få tettsteder i landet snakker folk faktisk kun gælisk og har problemer med å forstå engelsk. Jeg kan selv ikke forstå det, men i Dublin er ikke det noe problem siden engelsk er såpass utbredt her.
Irene har en unik kultur som de har vært veldig flinke til å markedsføre internasjonalt. Noen kjente fenomener er Guinness, Baileys, whiskey, tradisjonelle puber, pubmusikk, riverdance, høflighet, fantastisk natur, eldgamle Harry Potter-bibliotek og mye mer.
Møtet med Dublin
Jeg hadde svært lite forventninger til Irland før jeg flyttet hit. Jeg begynte å undersøke omtrent to måneder før jeg flyttet over og prøvde å komme meg i stemning med irsk musikk på YouTube og landskapsbilder. Nå har jeg bodd i Dublin i omtrent fire måneder, og jeg blir mer og mer fascinert av landet for hver dag som går fordi det har så mye å by på.
Jeg jobber i ukedagene, så jeg benytter meg av helgene til å oppleve kulturelle severdigheter. Dublin har svært mange interessante steder å besøke. Mitt favorittområde er Dún Laoghaire, en havneby rett sør for Dublin med tradisjonell atmosfære og handlemuligheter. Et annet sted jeg vil anbefale er Howth, en havneby nord for Dublin med flotte gamle britiske slott og fantastisk natur. Jeg synes Howth er et svært fint område å dra til når jeg bare ønsker å koble av fra hverdagen og bevege meg inn i historien.
“Long room library” og “the book of Kells” i Trinity College er en annen attraksjon. Dette er et svært gammelt bibliotek fra 1700-tallet som i dag er blitt til et museum. Når man går inn her er det som å komme inn i en Harry Potter-verden der alt virker helt magisk. I midten av rommet finner man Irlands nasjonale symbol, den keltiske harpen. Jeg er svært glad i å lese, så når jeg besøker dette stedet er det som å gå inn i en drømmeverden.
Irer og øl
Drikkekulturen i landet er så stor at jeg med nokså stor sikkerhet vil si at den overgår de fleste europeiske land. Noe av grunnen er de verdenskjente produktene landet har klart å markedsføre. Produkter som Guinness, whiskey, Baileys og irish coffee er de største.
Guinness er muligens det mest berømte produktet Irland har. Det er en type alkohol som jeg tror nesten alle voksne irer har et forhold til. Guinness er en tørr overgjæret stout med opprinnelse fra St. James’ gate i Dublin. Ølet må tappes på en spesiell måte for å få maksimal effekt, og det er viktig å tappe det i et Guinness-glass. Man tapper først slik at toppen av det flytende når harpesymbolet på glasset. Så lar man det stå i ett og et halvt minutt, og deretter tapper man til toppen. Med denne prosessen vil man se en hvit brun skum som dominerer ølfargen – det er dette som gjør at Guinness får den unike bitre lakrissmaken. Hvis man utelukker deler av denne prosessen vil smaken bli helt annerledes.
På Guinness-museet kan du lære dette, og min subjektive mening er at dette er det viktigste museet du besøker i Dublin. Her kan man lære om Guinness’ historie, smake ulike Guinness-varianter samt kjøpe suvenirer. Før jeg kom til Dublin hadde jeg ikke noe forhold til denne ølen, men jeg skal innrømme at det inntrykket har forandret seg. Og jeg synes det er en type drink som absolutt skal nytes når man drikker den.
Hvor bør man dra?
Ett av mine favorittsteder i sentrum er nok Temple bar, en gate med masse tradisjonelle irske puber. Her kan du vandre rundt og oppleve ekte irsk stemning med puber omringet av fancy lys. Ellers er det svært god atmosfære å bare gå rundt i gatene og sette seg på en pub. Det er her man vil oppleve ekte irsk stemning.
Jeg er også svært glad i naturen. Ett område det er verdt å besøke er Cliffs of Moher. Irland er kjente for store klipper, og Cliffs of Moher er muligens den mest kjente. Den ligger omtrent 3,5 timer unna Dublin med bil eller buss.
Husk at hvis du skal leie bil, så ønsker en del firmaer at man har hatt norsk førerkort i noen år. Det er også viktig å huske på at man kjører på venstre side av veien, og man følger da omvendte regler enn man er vant med i Norge. Vikeplikten er for eksempel fra venstre istedenfor høyre. Girspaken er også litt komplisert, siden første gir er lengst unna deg og ikke nærmest slik vi er vant til i Norge. Farten måles i miles per hour, og ikke km/t. Med dette i betraktning vil man lett vende seg til kjørestilen her og etterhvert tenker man ikke over det.
Ulempene ved Dublin
Noe av det jeg liker minst med Dublin er kollektivtransporten. Byen har tre typer offentlige transportmidler: Luas (trikk), dart (tog) og buss. Det er mye utviklingspotensial her, og dette er noe jeg til tider kan bli litt frustrert over. For eksempel må man betale dobbelt hvis man bytter fra en type buss til en annen eller fra buss til trikk. Dessuten har transporten en tendens til å stoppe og bli stående i lang tid et helt tilfeldig sted, og istedenfor å krysse “et kart” må man kjøre omveier for så å bytte. Jeg synes også transporten er unødvendig dyr. Man kjøper et kort som kan brukes på alle transportmidler (et Leap card), så fyller man på med euro, og det trekkes hver gang man tar transport.
Når man bor i Dublin er det essensielt å vite hvilke distrikter man kan besøke og hvilke man bør holde seg unna. Dublin er delt opp i 24 ulike distrikter. Generelt er Dublin en trygg by med god standard, men som andre store europeiske byer er det visse områder man bør holde seg unna. Spesielt ved nattetider kan man støte på lommetyver, gjenger og andre uhyggelige personer. Dette gjelder distriktene Dublin 1, 8, 11 og 22.
Konklusjon
Alt i alt er Dublin og Irland et svært fascinerende område som har mye unikt å by på, og det er umulig å rapportere alt i en så kort artikkel. Det er et område som skiller seg fra fastlands-Europa på så mange punkter, og det er en by som anbefales på det sterkeste. Noe av det jeg er mest overveldet over er drikkekulturen i landet. Dette er ikke nødvendigvis noe negativt, men et interessant fenomen. Som ny lokal i landet er det blitt en vane å ta seg et par øl etter jobben en fredagskveld, og prisen er ikke så verst. Det er mye å vende seg til ved Irland, men alt i alt trives jeg svært godt på denne øya.
