Økende polarisering og høyreekstremisme har ført til vold mot minoriteter og folkevalgte i Tyskland. Nå sliter tyske kommuner med å finne kandidater som tør å stille til valg.
Debatten om høyreekstremisme har rast siden sist uke, da elleve personer ble skutt og drept i Hanau nær Frankfurt. Angrepene rettet seg direkte mot etniske minoriteter og har ført til diskusjon omkring rasisme og politisk vold i Tyskland.
Angrepet representerer en farlig utvikling i det tyske samfunnet, hvor politikere og minoriteter stadig trues. Kun det siste året har det vært 1240 politisk motiverte angrep rettet mot politikere og folkevalgte, hvorav en tredjedel av alle rapporterte episoder ble utført av høyreekstreme sympatisører.
Politikere som åpenlyst støtter immigrasjon, risikerer trusler og i verste fall å bli utsatt for vold av ekstremister. Av de 11 000 ordførerne i landet har minst 1 500 rapportert konkrete trusler.
Krig mot «elitene»
Det er grunn til å tro at volden har blitt mer omfattende som følge av den økonomiske krisen i 2008. Mange ser likevel på innvandrings- og flyktningpolitikken i 2015 under Merkel, hvor Tyskland åpnet dørene for rundt én million asylsøkere, som katalysator.
Blant dem som er bekymret, er Andreas Zick, direktør for forskningsinstituttet ved Universitetet i Bielefeld. Han viser til at hatet mot politikere og folkevalgte har vokst det siste tiåret.
– Populister som har erklært krig mot “elitene” ser nå en økning i politisk hat som har påvirket hele samfunnet, sier Zick til avisen New York Times.
Demokratiet under angrep
I et mer og mer polarisert Tyskland har høyreekstremisme bidratt til å påvirke muligheten til politisk debatt. Flere og flere gir seg i politikken eller søker politibeskyttelse på grunn av trusler. Dette har ført til at man i flere tyske byer nå sliter med å finne politiske kandidater, særlig ordførerkandidater.
På grunn av Tysklands desentraliserte system har ordførere stor politisk innflytelse og dermed større sannsynlighet for å bli utsatt for angrep. I juni døde blant annet folkevalgte Walter Lübcke på sin veranda etter et høyreekstremistisk attentat.
Det samme kunne blitt skjebnen til Kölns ordfører Henriette Reker, som nesten ble drept under valgkampen i 2015 da hun ble angrepet med kniv på et marked. Motivet skal ha vært å straffe henne for byens liberale innvandringspolitikk.
Høyreekstremisme utgjør dermed en stadig større demokratisk utfordring i Tyskland. Hva myndighetene velger å gjøre med ekstremisme vil være viktig for landets fremtidige utvikling.
Det er ikke bare i Tyskland at ekstremisme ses på som et sikkerhetsproblem. Også i Norge konstaterte denne måneden PST at høyreekstremisme utgjør en større trussel enn ekstrem islamisme. Dette fenomenet er altså del av et større europeisk problem som ikke kun utfordrer den tyske sikkerheten, men den for hele Europa.
