Samtidens gulrøtter er blant annet kjent for sin klare oransje farge, som har ledet til myter om at dersom man spiser for mange blir man selv oransje. Men gulrøtter stammet opprinnelig fra Sentral Asia og var lilla, gul og hvit. De ble dyrket for bladene og frøene, akkurat som deres fjerne slektninger, persille og koriander fortsatt blir. De kjemiske forbindelsene som gir gulrøtter sin livlige farge, karotenoider, finnes vanligvis i planter som vokser over bakken. Gulrøtter, derimot, vokser under jorden. Underjordiske slektninger til gulroten, for eksempel pastinakk og kålrot, er hovedsakelig hvite. Hvordan skiller denne arten seg ut?
Vel, gulrøttenes opprinnelse kan spores rundt 2000 år tilbake til områdene rundt dagens Iran og Afghanistan. Noen forskere mener at de første bøndene som dyrket gulrot, dyrket fargerike gulrøtter utilsiktet, og fortsatte deretter praksisen mer målrettet for å skille dem fra ville. Eventuelt dukket den gule varianten opp, som etter ytterligere utvelgelser, ble oransje.
Det er mulig at vår tids oransje gulrot er et produkt av politiske hensikter. På 1600-tallet skal nederlandske bønder angivelig ha avlet oransje gulrøtter til ære for Vilhelm av Oranien (engelsk: Prince William of Orange, tidligere stattholder i Nederland, og konge i England, Skottland og Irland) som kjempet for Nederlands uavhengighet. Med andre ord ble de dyrket frem som en hyllest til det nederlandske fyrstehuset. Uavhengig om hvorvidt dette er korrekt, ble oransje gulrøtter likevel assosiert med fyrstehuset Oranien-Nassau (engelsk: House of Orange).
Ifølge historiker Simon Schama, skal gulroten ha blitt ansett som provoserende for den nederlandske patriotiske bevegelsen som gjorde opprør mot Huset Oranien-Nassau. Til tross for opprøret, klarte ikke forakten for oransje gulrøtter å inspirere til en forbrukerrevolusjon: nesten alle moderne europeiske gulrøtter stammer fra oransje gulrøtter som opprinnelig ble dyrket i den nederlandske byen Hoorn.
I dag er det fremdeles overlegent flere oransje gulrøtter enn andre varianter. Den er også den mest næringsrike av dem, med høyt innhold av betakaroten som tas opp som vitamin A i kroppen vår – til fordel for øyehelsen. Gulroten gav også opphav til en annen myte, popularisert av britene under andre verdenskrig, om at å spise grønnsaken gir nattsyn. Samtidens preferanse for «House of Orange»-gulrøtter har ført til avl av varianter med stadig mer livlige nyanser; dagens gulrøtter har angivelig 50% mer betakaroten enn de fra 1970.
…noe å tygge på.
Bilde: Bob Tilden via Flickr
