Turistsesongen er i gang. I Atens gater kan man høre mange ulike språk, og med jevne mellomrom hører man også norsk. I 2018 besøkte over 30 millioner turister Hellas, og turismen økte med 10 prosent sammenlignet med året før. Hvert år reiser rundt 400 000 nordmenn til landet. Noen kommer for å se ruiner fra antikkens Hellas, andre foretrekker solsengene på øyene.
Turisme er en tradisjonell sektor, men den kan utvikles videre for å styrke den greske økonomien. Jeg er for tiden praktikant ved den norske ambassaden i Aten, og har brukt en del av fritiden på å være turist i Hellas, og i den forbindelse besøkte jeg nylig Delphi og Meteora. Kontrasten var stor begge steder da vi kjørte gjennom fredfull natur og plutselig havnet i et hav av turister hvor stemningen nesten var på nivå med rush-trafikken i Aten. Til tross for den store turistflommen er det flere faktorer som truer turismen. Ustabilitet i den greske økonomien kan påvirke utviklingen, og brexit blir sett på som en trussel på grunn av et stort antall britiske turister som besøker landet. Hovedutfordringen på lang sikt for Hellas som turistland er bærekraft.
Overturisme og stor pågang fra turister skaper flere utfordringer. Eksempelvis har den populære øya Korfu slitt med håndtering av søppel etter utfordringer med private renovasjonsaktører. Det har ført til store søppelhauger, hvor det også har oppstått brann. De populære øyene Santorini og Rhodos sliter med overturisme i sommermånedene. Mens cruiseskipene slipper ut skadelige gasser flommer små lokalsamfunn over av tusenvis av turister. Mange av øyene er ikke koblet til strømnettet med fastlandet. Kull har vært en sentral del av energiproduksjonen. Hellas må utvikle mer fornybar energi for å beskytte miljøet og for å dekke den økende etterspørselen etter energi. Heldigvis har andelen av vind, sol og vannkraft økt i den greske energimiksen de siste årene. Turistene må også spres utover flere destinasjoner i landet og gjennom hele året. Det har blitt oppfordret til en kampanje for å få flere til å kjøpe feriehus i Hellas, for å få flere besøkende utenom sommersesongen, og på denne måten begrense overturismen.
‘All inclusive’ med hotell og strandferie er ikke for alle, og derfor har alternativ turisme innen sport, kultur, religion, helse og andre områder blitt mer populært. Helse har vært mye i fokus og det har blitt en viktig del av manges livstil de siste årene, derfor valgte jeg å se nærmere på helseturisme. Da jeg besøkte gründerhuset Orange Grove møtte jeg grunnleggeren av bedriften Vitabroad, som har satset på helseturisme. Dette er en voksende form for turisme hvor folk drar til utlandet for medisinsk behandling. Bedriften selger pakker som inkluderer hele reisen, fra transport til overnatting, operasjoner og behandling.
Helseturisme er ikke en ny sektor globalt, men det er en lite utviklet sektor i Hellas. Globalt er det en industri som drar inn 50 milliarder dollar med 10 millioner kunder årlig. Sektoren baserer seg på at kunder reiser til andre land for ulike former medisinsk behandling med høy kvalitet og lavere pris – og mindre kø enn i hjemlandet. India, Malaysia, Mexico og Tsjekkia er land hvor denne sektoren er stor. Nå vil flere prøve å utvikle denne sektoren i Hellas. Vitabroad er en av de første som satser, og det kan bli en sektor som kan bidra til vekst i gresk økonomi.
I en lengre samtale med grunnleggeren diskuterte vi både utviklingen og utfordringer innen helseturisme i Hellas. På den ene siden har Hellas et anerkjent privat helseapparat og landet kan konkurrere med andre land på bakgrunn av høy suksessrate og rimelige priser på behandlinger. På den andre siden er det vanskelig og ressurskrevende for en gründerbedrift å både starte egen virksomhet og samtidig promotere Hellas som en merkevare for helseturisme. Det vil dermed ta lang tid å utvikle sektoren med mindre flere aktører kommer til og det satses kollektivt og politisk for å utvikle denne formen for turisme i landet.
Hellas er et populært reisemål for nordmenn og andre turister, men flere utfordringer kan påvirke landets posisjon som turistdestinasjon i fremtiden. Overturismen må bekjempes for at sektoren skal ha en bærekraftig fremtid. Det må satses på turisme hele året, på alternative aktiviteter, utvikling av infrastruktur og fornybar energi. Landet har et stykke å gå for å utvikle sin nye identitet som turistdestinasjon for alternative aktiviteter basert på bærekraftige løsninger, men de har gode forutsetninger for å lykkes.
