Som student ved Sciences Po Paris er hverdagen min full av kulturelle input. Sciences Po har studenter fra over 150 forskjellige nasjonaliteter. Et uendelig antall kulturer og tradisjoner er å finne i studentmassen og enkelte ganger blir kulturforskjellene tydelige. Til tross for at alle ved Universitetet deler mye av det samme verdenssynet har jeg observert noen kulturforskjeller som kan være verdt å merke seg hvis man ønsker å berike sin kulturelle innsikt.
Ved semesterstart ble alle de ferske studentene kurset i presentasjonsteknikker. Vi skulle på rundgang holde en improvisert 30 sekunders tale om et gitt tema. Fokuset skulle være på fremføring og fremtoning, hvordan fange publikums oppmerksomhet. Etter 30 sekunder sa professoren at tiden var ute. Den første taleren var fra Litauen og valgte å ignorere stoppsignalet slik at han fikk fullført konklusjonen sin. Etterpå fikk han positive tilbakemeldinger på dette grepet; å gå litt over tiden er ikke nødvendigvis en negativ ting, så lenge overskridelsen ikke blir for lang og en konklusjon blir fremført.
Den neste taleren var fra Thailand. Da professoren varslet at 30 sekunder var gått spratt den thailandske studenten tilbake på stolen, så ned i bakken og beklaget. Han forklarte at det er helt uakseptabelt å ikke adlyde en autoritetsperson øyeblikkelig og at han derfor instinktivt valgte å stoppe talen sin. Dette til tross for at nevnte autoritetsperson like før hadde sagt at det kunne være bra å overskride en beskjed om å stoppe. Holdninger overfor autoritetspersoner er ofte veldig forskjellig i Asia og Europa.
Et annet eksempel var da vi for litt siden hadde en eksamen i Universitetets aula. Underveis i eksamenen kikket jeg opp fra teksten min og så meg rundt i salen. Noen meter bortenfor meg satt en venn fra Kina og kikket fremfor seg. Jeg prøvde å få øyekontakt slik at vi kunne dele et sekunds medlidenhet under den tøffe eksamen. Det oppnådde jeg ikke, hun så bare rett frem. Etter eksamenen fortalte jeg henne at jeg hadde prøvd å få kontakt, uten å lykkes. Hun svarte at i Kina hadde hun blitt trent til aldri å kikke til siden i løpet av en eksamen, dette kunne oppfattes som et juksforsøk og resultere i strykkarakter.
Også innad i Europa kan man registrere forskjeller. Rundt 85 % av diskusjonsklassen min består av franske studenter. Franskmenn har en særdeles tøff videregående utdanning som er bygget på å lære mye fakta utenat. Derfor stusser flere av de franske studentene over den muntlige aktiviteten til de internasjonale studentene. Ikke fordi de ikke liker å debattere, men fordi de ikke er vant til at noen andre enn læreren prater i klassen. Dessuten opererer de gjerne med andre studieteknikker enn mange ikke-franske studenter.
I pausen mellom to økonomitimer ble jeg og to andre internasjonale studenter høflig spurt av de franske jenter fra den samme klassen om vi ikke kunne være litt mindre muntlig aktive, siden de gjerne ville at vi skulle rekke å gjennomgå alt pensumet. Forespørselen var ikke ment som kritikk og den ble heller ikke mottatt som det, men det var likevel rart hvor annerledes synet på ønsket undervisning var.
Tross store kulturforskjeller har jeg etter noen måneder ved Sciences Po fått gode venner fra alle verdens hjørner. Noe som viser at kulturbarrièrer enkelt kan overkommes, det trengs bare en dose forståelse fra alle parter. Og i det en slik barrière er besteget har man fått økt forståelse for både mennesker og verdenssamfunnet.
