Fattigdommen er økende i Frankrike og i nord lever 1 av 5 under fattigdomsgrensen. Denne måneden har Macron og regjeringen foreslått tiltak som skal bremse opp og redusere fattigdommen i landet, men kan de klare det?
Det er ikke gode tall som kommer frem i en fersk rapport om fattigdom gjennomført av det franske statistiske sentralbyrået, INSEE. Tvert i mot viser funnene til økende fattigdom i Frankrike, hvor fattigdom defineres som inntekt under 1026 euro per måned, noe som tilsvarer 60% av befolkningens medianinntekt på 1710 euro. Basert på dette, estimeres det at 8,8 millioner franskmenn kan defineres som fattige i 2018*.
Hvem som rammes av fattigdom i Frankrike er hovedsakelig enslige forsørgere, arbeidsledige, pensjonister og unge mennesker, og blant disse bor 65% i storbyer. For å ta tak i fattigdom, presenterte Macron i sin tale den 13 september tre ulike prosjekter. Disse går hovedsakelig ut på å skape flere arbeidsplasser, i å styrke utdanning og gjennom iverksetting av ordninger som skal styrke franskmenns levevilkår.
Hvordan de skal gjøre det derimot, er en annen sak. I sin referering til sosial og økonomisk ulikhet i landet, påpeker Macrons parti, En Marche hvor viktig det er at fattigdommen ikke skal gå i arv. I fremleggelsen av handlingsplanen mot fattigdom sies det likevel ingenting om økte skatter og avgifter. Partiet har derimot redusert skatter for høy inntekt, og i tillegg redusert støtten til studenter, pensjonister og enslige forsørgere. Grupper som oftest rammes av fattigdom.
Det partiet derimot ønsker å gjøre for å redusere ulikhet i utdanningssektoren, er gjennom bedret tilgang på sunn mat og på nye barnehageplasser. I regjeringens handlingsplan, skal det blant annet bygges flere tusen nye barnehager, særlig i de mest utsatte områdene. I tillegg skal det innføres gratis frokost til skoler som sliter med høy fattigdomsandel, og en statlig subsidiert lunsjordning, hvor de mindre ressurssterke vil kunne betale 1 euro for barnas skolemat**. Videre vil regjeringen innføre en obligatorisk videregående opplæring, slik at alle under 18 år skal garanteres en fremtid i arbeidsmarkedet.
På arbeidsfronten vil partiet fokusere på å redusere den høye arbeidsledigheten blant unge, som lenge har ligget på godt over 20%. Her skal de innføre nye opplæringskrav og i tillegg en ungdomsgaranti, som i praksis innebærer trening og opplæring relatert til arbeidslivet.
Hva gjelder den 9% nasjonale ledigheten, planlegges det å innføre subsidierte arbeidskontrakter. Disse nye kontraktene skal skape 100.000 flere arbeidsplasser særlig i Nord-Frankrike. Samtidig skal det fokuseres på å jobbe med opplæring og veiledning, slik at det blir lettere å søke på og få tilbud om ansettelse.
Om dette er tilstrekkelige nok tiltak for å bekjempe fattigdommen er noe omdiskutert både i media og blant folk flest. Kritikerne stiller spørsmål ved Macrons redusering av skatter og avgifter, samtidig som han ønsker å styrke den offentlige bistanden til barn og unge. For å kunne redusere arbeidsledigheten trengs det et løft i utdanning og det trengs nye arbeidsplasser. Flere stiller derfor spørsmål om Macron vil kunne gjøre dette gjennom sine forslag, eller om det skal noe mer drastisk til for å redusere den voksende fattigdommen i landet.
*:Le Figaro, 13.09.18 http://www.lefigaro.fr/economie/le-scan-eco/dessous-chiffres/2018/09/13/29006-20180913ARTFIG00001-pauvrete-en-france-les-chiffres-a-connaitre.php
**:Les Echos, 13.09.18 https://www.lesechos.fr/politique-societe/emmanuel-macron-president/0302249352088-en-direct-macron-presente-le-plan-pauvrete-2204800.php
