Fra 1970 til 2000-tallet trengte man nesten ikke å telle stemmene til Labour-partiet i Skottland. Det var selvsagt at de kom til å vinne majoriteten av de 59 tilgjengelige setene i regionen. Partiet ble tross alt grunnlagt der i 1888. I dag finnes det, på en annen side, flere pandaer i Skottland enn det gjør skotske parlamentsmedlemmer fra Labour i Westminster: to pandaer i Edinburgh Zoo; én skotsk MP. Etter parlamentsvalget 8. juni tyder mye på at det vil forbli slik.
Spørsmålet om uavhengighet splitter nemlig fortsatt nasjonen. Mens Labour er beskjedne i å fremme sitt standpunkt har det skotske nasjonalpartiet (SNP) og det konservative Tory-partiet befestet sine bipolare og kontrasterende posisjoner. I Skottland betyr Tory tilknytning til Storbritannia. SNP betyr uavhengighet.
Ved forrige parlamentsvalg i 2015 tok SNP hele 56 seter, hvorav flesteparten hadde tilhørt Labour. Tories, Labour og Liberal Democrats fikk én skotsk MP hver. Den enorme forandringen skyldtes i stor grad at skottene var misfornøyde med resultatet av folkeavstemningen om uavhengighet i 2014. Før folkeavstemningen var et av hovedargumentene mot uavhengighet (som vant med ca. 55 prosent) at det ville truet Skottlands fremtid i EU. I kjølvannet av «Brexit» har ønsket om skotsk uavhengighet blitt sterkere, ettersom hele 62 prosent av Skottlands befolkning stemte for å forbli i EU.
Ønsket om EU-medlemskap har gitt SNP ny giv. I vår lovet partilederen deres, Nicola Sturgeon, å kjempe for at en ny folkeavstemning om uavhengighet skal holdes en gang mellom 2018 og 2019. I slutten av mars stemte det skotske parlamentet, som ikke besitter lovgivende makt, for forslaget.
Det har satt sinnene i kok hos de konservative. Ruth Davidson, lederen til det skotske Tory-partiet (som har det passende navnet Conservative & Unionist Party), fremla i forrige uke partiets fem-punkts valgløfte: “Respect Scotland’s decision to stay in the UK; oppose the SNP’s second referendum; deliver for Scotland, so we lead the UK, not leave it; strengthen bonds between Westminster and Holyrood and work for the best Brexit deal for Scotland and the UK.”
Valgløftet kan kort oppsummeres som «NEI til ny folkeavstemning». Og det korte budskapet ser ut til å fungere. De siste valgprognosene, samt resultatene fra valget til Scottish Council holdt 4. mai 2017, tyder på en relativt stor Tory-bølge i Skottland. Siden Thatcher har Tories vært det minst populære partiet i Skottland. Harde innstrammingstiltak som nedleggelser av gruvedrift og økt flat skatt førte blant annet til at det er over 25 år siden partiet vant mer enn ett sete i regionen.
Det vil sannsynligvis endre seg i år. Med sin anti-uavhengighetskampanje og slagord som «De eneste som kan stanse SNP» har de konservative kapret mange nye tilhengere. SNP fortsatt desidert mest populær, men kommer sannsynligvis til å måtte gi slipp på noen av sine 56 seter. En stor andel tidligere Labour-velgere vil sannsynligvis stemme konservativt. Dette til tross for den enorme forskjellen i politikken. Uavhengighets- og EU-spørsmålene har skapt et bipolart Skottland som vil fargelegge valgresultatet 8. juni.
Uansett er det klart at Labours dominans i Skottland er over. Faktisk virker det sannsynlig at de konservative tar flere skotske seter enn Labour i årets valg. Det vil i så fall vil være første gang siden 1955.
(Bildet øverst er fra filmen Bravehart, hvor Mel Gibson gjorde en upåklagelig innsats i rollen som William Wallace, den skotske ridderen som kjempet en tapper kamp mot engelskmennene.)
