Etter folkeavstemningen i Storbritannia torsdag 23. juni ble det klart at landet skal melde seg ut av Den europeiske union. Totalt stemte 51.9 prosent for utmeldelse, mens 48.1 prosent stemte for å bli værende. Med det må Storbritannia sette i gang en lang prosess med å trekke seg ut av samarbeidet.
Ser man bort ifra da Grønland meldte seg ut av EU i 1985, har det aldri tidligere skjedd at et medlemsland har valgt å forlate unionen. Medlemskapet Grønland i sin tid hadde, kan heller ikke sammenlignes med det Storbritannia nå har hatt i over 40 år. Prosessen som nå skal settes i gang er derfor uprøvd. Så hvordan foregår egentlig en utmeldelse av EU?
Prosessen foregår slik som dette:
Gjennom artikkel 50 i Traktaten om Den europeiske union fra 2009, bedre kjent som Lisboa-traktaten, står alle EUs medlemsland fritt til å melde seg ut. Når et land har bestemt seg for å melde seg ut må de først gjøre dette klart for EU. Det gjør de ved å gi en beskjed til Det europeiske råd. Med denne beskjeden aktiveres artikkel 50. Da settes den formelle prosessen med utmelding i gang. Det er opp til landet (som skal ut) å bestemme tidspunktet for denne beskjeden, noe som kan innebære at uformelle diskusjoner kan skje i forkant.
Etter beskjeden er gitt starter EU og medlemslandet som ønsker å melde seg ut forhandlinger. Målet med forhandlingene er å bli enige om hvordan utmeldelsen skal foregå, og hvordan forholdet til EU skal være etter landet har meldt seg ut. Disse forhandlingene vil trolig være kompliserte og kan ta lang tid.
Landet som er på vei ut må følge alle EU-lover og forpliktelser helt til de er offisielt utmeldt. De vil ikke kunne delta i EUs interne diskusjoner og beslutninger om deres tilbaketrekning.
Dersom partene ikke blir enige om en dato for når utmeldelsen skal skje, vil det automatisk bli satt til to år etter Det europeiske råd mottok beskjeden. Perioden kan forlenges dersom alle parter er enige, det vil si EU, landet som melder seg ut, samt de resterende medlemslandene. Hvert enkelt medlemsland har rett til å avgi veto mot en slik beslutning, og det kan derfor bli vanskelig for å utsette utmeldelsen utover disse to årene.
I utmeldingsforhandlingene vil Europakommisjonen komme med innspill til Det europeiske råd om hvordan avtale EU skal ha med landet etter det har gått ut. Når avtalen er klar må den bli godkjent av minst 72 prosent av de 27 gjenværende landene, som tilsammen representerer minst 65 prosent av unionens befolkning.
Før den formelle utmeldelsen og den nye avtalen er godkjent, vil Det europeiske råd trenge Europaparlamentets samtykke. Det skjer ved at et flertall av parlamentsmedlemmene stemmer for. Europaparlamentet har ingen formell rolle i forhandlingsprosessen, men har krav til å motta jevnlig med informasjon.
Når de så er ute vil den nye avtalen gjelde. Hvordan den blir seende ut er det imidlertid ingen som vet.
