De irriterende sidene ved å bo i Spania

0 kommentarer
 
 

Å nevne de glimrende sidene ved å bo i Spania er ikke vanskelig. Fint vær, god og billig mat og drikke, fantastiske mennesker. Det har vært fokuset frem til nå, mens jeg har vært iEuropas skribent i Spania. Neste år blir det nok dessverre ikke like solfylt, da skal jeg på Erasmusutveksling til Wales. Jeg kommer garantert til å savne Spania, men noen ting blir deilige å slippe unna.

Det går rykter om at byråkratiet i Spania er utrolig langsomt, dårlig organisert og umulig å forholde seg til. Det er helt riktig. For å kunne bo i Spania må man jevnlig levere inn tonnveis av dokumenter på offentlige kontorer. Alt må være i minst to kopier, du må gjerne innom fem forskjellige kontorer for å få alle papirene godkjent og tilbake til de samme kontorene flere ganger. Og uansett hvor nøye du er, kan du være sikker på at du har glemt noe, også er du tilbake i den syv timer lange køen på ny. Spanske byråkrater får gråstein til å virke fleksible.

Og hadde det bare vært sånn at du kunne ventet de syv timene og så vært ferdig så hadde det vært fælt nok. Men det er som regel poengløst å begynne og vente på ny, fordi du kommer garantert ikke til å komme frem i køen før siestaen starter. Hver dag klokken 14 stenger alle offentlige kontorer. De “enkle” åpner igjen kl 17, de andre åpner neste dag, eller på mandag, eller neste uke. Du må ta deg god tid i Spania.

Det gjelder forøvrig maten og. Det er ikke uvanlig å se noen spise på farta i Norge. Det er imidlertid ikke sosialt akseptert i Spania. Selv epler er fyfy. I Spania skal alle måltider spises sittende, helst sammen med andre, og man skal ta seg god tid. Det kan høres koselig ut, men når man er sent ute til eksamen tidlig mandags morgen er det ikke veldig praktisk.

Men så satt du da her, rundt frokostbordet og konverserer med spanjolene. Spansk er et nydelig språk, det er ikke tvil om det. Men idiomene gjør språket veldig vanskelig å lære seg. Et eksempel er “echar de menos”. Direkte oversatt betyr det “kaste i det minste”. Jeg forsto ingenting i begynnelsen når jeg ble spurt om jeg i det minste kastet Norge. Egentlig betyr det “å savne”.

Noe som også er irriterende er slangen. Og vi snakker ikke om den forsiktige slangen som enda finnes i Norge. Vi snakker om skikkelig klein, gammaldags slang, sånn som NRK brukte før i tida når de skulle virke ungdommelige. Et eksempel på denne slangen er når man skal snakke om en fyr. Da referer man ofte til en “tio”, som egentlig betyr onkel. Man kan også kalle en fyr “pavo” og ei dame for “pava”. Direkte oversatt betyr dette kalkun. Dermed kan man ende opp med setninger som “Hei onkel, jeg så bare den pene kalkunen igår!”. Takk gud vi langt på vei har sluttet med sånt på norsk.

Så kommer man seg endelig avgårde til eksamen, da. Men norske studenter kan fort merke at det er vanskelig å lese til sommereksamenene. Når man tenker på å studere i Spania ser man gjerne for seg å ligge langstrakt på en strand dag ut og dag inn. Det man ikke ser for seg er å svette fra øyenbrynene i 34 varmegrader inne på en hybel med dårlig ventilasjon mens man fortvilt prøver å pugge inn de siste sidene før eksamen. Her kan studenter i Norge prise seg lykkelige, få har så avkjølt studievær som dere har!

Men misforstå meg feil, jeg kommer til å savne Spania. Det er skremmende hvor fort man vender seg til en ny kultur. Man bor kanskje i et land uten skikkelig grovbrød, hvor man må kjøpe kjipt vann på flaske i butikken og kassadama tror du er turist uansett hvor godt spansk du snakker. Men før du aner ordet av det lengter du tilbake når du ikke kan kjøpe nyskåret serranoskinke i kjøttdisken, når ølen koster mer enn 3 euro og når utestedene ikke åpner klokken 02:00.

Hasta pronto, España, te echaré de menos! (Snakkes, Spania, jeg kommer til å savne deg!)


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *