En ny forordning fra EU kan for første gang lovfeste nettnøytralitet i Norge. Det vil si, mye er overlatt til ekspertene og vil ikke være fastspikret før sent i 2016.
I fjor høst avgjorde EU hvordan europeisk nettnøytralitet skal se ut da de vedtok TSM-forordningen (telecoms single market). Forordningen vil etter alt å dømme bli innlemmet i EØS-avtalen og dermed bli del av norsk lovverk. Gjennom TSM-forordningen ønsker EU å sikre at internett forblir en åpen platform, hvor verken innhold eller brukere diskrimineres.
Samferdselsdepartementet har lagt ut TSM-forordningen på høring. Der oppfordres man til å komme med innspill. Til vanlig er det særlig bransjeorganisasjoner, selskaper og fagmyndigheter som avgir slike svar. TSM-forordningen kan imidlertid være av stor viktighet for vanlige privatpersoner i Norge, ettersom de europeiske lovbestemmelsene om nettnøytralitet fra 2015 nå vil komplementere eller erstatte de norske retningslinjene fra 2009.
I følge et norsk departementsnotat (pdf) går de europeiske reglene «langt på vei (…) i samme retning som de norske retningslinjene». Likevel kan det være greit å sette seg litt inn i saken. Mye er nemlig fortsatt ikke sagt.
Oppsummert om nettnøytralitet
Bredt forklart går nettnøytralitet ut på at tjenester over nett skal være fritt tilgjengelige. Hindringer kan legges i veien på mange måter. For eksempel kan en innholdsleverandør som en streametjeneste betale en internettleverandør for å bli tildelt større båndbredde enn konkurrentene. Det skaper konkurransemessige fortrinn og kan virke prisdiskriminerende.
Et annet hinder kan være at tilgangen på noen typer innhold strupes eller forskjellsbehandles. Visse datatyper kan få tildelt mindre plass på nettverket slik at man får plass til andre typer. Streaming av video vil nødvendigvis ta langt mer kapasitet enn enkle tekst-baserte sider, og da kan det gi mening for en nettleverandør å strupe data fra Hulu, Youtube, og lignende, slik at enkle tjenester forblir tilgjengelige.
I 2012 møtte TeliaSonera mye kritikk da de forsøkte å innføre betaling for Skype og andre IP-telefonitjenester. Selv om dette i utgangspunktet bare er vanlig datatrafikk og ikke nødvendigvis veldig krevende med tanke på båndbredde, konkurrerer IP-telefoni direkte med telefontjenestene til telefonselskapene. Forslaget ble ikke noe av den gangen.
Likevel er det mange telefonselskaper i Europa i dag som blokkerer (eller krever avgifter for) IP-telefonitjenester som Skype. EUs forordning gjør dette ulovlig.
Det kan også være at man opplever hinder som begrenset nedlastingshastighet fra en nettside som leverandøren mistenker for å distribuere ulovlig innhold, eller at innholdet blir helt blokkert. Noen typer innhold, som barnepornografi, blokkeres per i dag i Norge, og få har noe problem med dét.
Prinsipielt er det likevel et spørsmål om hvem som får si at innhold er ulovlig. Er det opp til domstoler eller skal avgjørelsen kunne delegeres litt friere til nettleverandører?
– Viktig å være føre var
I Norge har ikke debatten gått like høyt som i andre deler av verden. Særlig i USA har debatten rast det siste tiåret, og eksempler på konflikter mellom innholdsleverandører og internettleverandører kommer gjerne derfra. Det kan ha noe å gjøre med at USA har vært preget av at noen få, store aktører har monopol i en del regioner.
Her i landet har man hatt retningslinjer for nettnøytralitet siden 2009, basert på et uformelt samarbeid mellom internettleverandørene og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Med EUs forordning lovfestes nettnøytralitet i Norge for første gang.
I Norge er det særlig Venstre og Piratpartiet som har hatt eierskap på nettnøytralitet, uten at det har blitt enorm blest av det i forkant av stortingsvalg.
Trass i det lave spenningsnivået mener Venstres stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn det er «viktig å være føre var», og nødvendig å få et europeisk lovverk for å sikre digital innovasjon.
– Det som er viktig er å legge til rette for like konkurransevilkår, sier Rotevatn og illustrerer med at om Netflix fikk forrang i Telenors bredbåndsabonnement, ville det føre til svekket konkurranse mellom Netflix og andre lignende tjenester.
– Det fantastiske med digitale tjenester og internett er nettopp den enorme innovasjonen og konkurransen en ser med stadig nye produkt og tjenester. Dersom man lar et prinsipp om nettnøytralitet forvitre vil det ganske åpenbart svekke konkurransen, sier Rotevatn til iEuropa.
Det tidligere eksemplet med TeliaSonera og Skype viser hvordan ny teknologi kan gå på tvers av eksisterende interesser. Nettnøytralitet sikrer denne typen innovasjon ved at sterke aktører som leverer bredbånd og-eller telefoni ikke får begrense andre aktørers bruk av deres infrastruktur.
Behandling av BEREC
TSM-forordningens del om nettnøytralitet er hovedsakelig prinsipperklæringer. Det vil være opp til sammenslutningen av europeiske tilsynsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon (Body of European Regulators for Electric Communication, BEREC), å formulere i mer presise ordlag hvordan lovverket skal se ut. EU kommer til å gi særlig vekt til denne organisasjonens innspill i løpet av høsten.
Nkom er Norges ‘representant’ i dette forumet, men har per i dag kun observatørstatus. Samferdselsdepartementet legger derfor opp til at Norge og andre EFTA-EØS land skal få en tettere tilknytning til BEREC enn i dag.
Lurer du på hva du skal mene?
Stanford-professor Barbara van Schewick skrev en utførlig og kritisk kommentar i fjor høst om europeisk nettnøytralitet. Der peker hun på en rekke problemer som kan være verd å tenke over og kanskje gi innspill på. Problemstillingene er nemlig fortsatt høyst reelle.
Høringsfristen er 11. mars. Du kan gi ditt innspill gjennom Regjeringen.no.
