Kalde gufs i forkledning

0 kommentarer
 
 

Februar er en rolig måned i Valencia. Riktignok feirer man San Valentin, sammen med resten av verden. Man kommer heller ikke utenom å nevne at det blir arrangert noen heftige karneval som lager rekorder hos politiet i antall naboklager. Men i all hovedsak går ting rolig for seg. Man venter spent på Fallas som starter neste måned, og påsken som følger like etter. Dessuten er det for kaldt til at man orker å finne på så mye, det er bare like over 20 grader ute (stakkars mennesker!).

Noe som imidlertid er langt, langt kaldere er loven som ble vedtatt i juli i fjor, Ley Mordaza. “Kneblingsloven” skulle ifølge daværende innenriksminister Jorge Fernández Díaz være et verktøy politiet skulle bruke for å få has på bråkmakere og deres “asosiale atferd”. I virkeligheten er det et lovverk som innskrenker både ytrings- og organisasjonsfriheten.

Ley Mordaza er en samling lover som forbyr en rekke ting som burde være selvsagt i et demokrati. I den nye loven ble uanmeldte demonstrasjoner ulovliggjort (også de av det fredelige slaget). I tillegg har politiet myndighet til å personregistrere deltakere i demonstrasjoner, samt å nekte enkelt organisasjoner å demonstrere.

En av de kanskje skumleste delene av den nye loven er at man ikke lengre kan ta bilder av politifolk. Dette gjør at det spanske politiet får ganske fritt leide, til tross for å være beryktede blant den spanske befolkning for å være voldelige. Sagt med andre ord, dersom du som sivil person filmer en politimann som slår løs på deg, kan du være i større trøbbel enn politimannen som slo.

Lovene kom i stand som en reaksjon mot Podemos, det ganske nyoppstartede venstreradikale protestpartiet. Podemos drev opp sin egen popularitet voldsomt gjennom blant annet å gjennomføre større demonstrasjoner mot korrupsjon og andre mindre heldige ting den daværende regjeringen var beskyldt for å drive med. Personlig merket jeg kontrasten ganske tydelig. Dagen før det nye lovverket skulle vedtas var det voldsomme protester i Valencias gater. Dagen etter var det helt stille.

Alt kort tid etter den var innført krevde loven sitt først offer, når en mann på Tenerife skrev på Facebook at han syntes at det lokale politiet var en gjeng latsabber. Få timer senere troppet politiet opp på døren hans med en bot på mellom 100 og 600 euro.

Lovene ble ikke godt mottatt internasjonalt. FN og Europarådet har fordømt lovene. Amnesty International i Spania kalte lovene et kaldt gufs fra Francotiden. Den spanske regjeringskabelen er enda langt ifra å gå opp, men den vil dessverre ha lite å si for Ley Mordaza. Kun Podemos har programfestet å fjerne den.

I en meningsmåling svarte 82 prosent av den spanske befolkningen at de ikke støttet det lovverket. Problemet er imidlertid at man ikke kan ta til gatene for å protestere mot det, nettopp i frykt for å bli straffet for å delta i protester.

Spania er kanskje i andre enden av Europa, men det er ikke mer enn en tre timers chartertur unna oss. Enn hvor mye overbyråkratiserte forslag norske politikere av og til kan fremme, bør vi se til Spania og andre land hvor demokratiet er under press, og prise oss lykkelige over at alle stortingspartier i Norge støtter demokratiet og ytringsfriheten. Samtidig bør vi også se til at dersom partier fremmer antidemokratiske forslag blir disse protestert mot til de legges døde. Demokratiet er ikke noe vi kan ta for gitt.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *